Fant denne på den gamle bloggen min via Archive.org, og reposter den her. Bilder kommer etterhvert.
Sagaen om Godzilla består av tre «serier»; Showa, Heisei, og Millennium, hvor Showa og Heisei er egne kontinuiteter. Da Godzilla 1985 ble laget, så de bort fra alle tidligere filmer bortsett fra Godzilla 1954. Navnene Showa og Heisei er oppkalt etter Japans keiser i de respektive periodene. Read the rest of this entry »
Enkelte av dere kjenner nok til Erik Ribsskog, som har en blogg han oppdaterer gjennomsnittlig ti ganger daglig. Jeg vil ikke linke til bloggen hans herfra, for det vil få han til å dukke opp her (han har tracking-statistikk som han sjekker religiøst). Bare søk på Ribsskog. Og fra bloggen hans kan dere søke på navnet mitt, Ole-Christian, for å finne innlegget om meg.
På denne bloggen skriver han om hvordan han “ikke får rettighetene sine” fordi politiet ikke svarer når han anmelder Jens Stoltenberg for å være medlem av Illuminati og for å forfølge han fordi bestefaren til Ribsskog søkte på en jobb på Svalbard på 50-tallet. Han skriver også om hvordan søsteren hans er en hore og at babyen hennes ble tatt av Illuminati da hun var 13 år, fordi han kom hjem en dag og det var mye blod i senga hennes. Og verst av alt, han overhørte en gang på jobb at han var forfulgt av “noe mafian,” og dette fikk han til å rømme ut av landet, til London (etter å ha blitt sendt tilbake fra Detroid fordi han ikke hadde visum). Han sitter nå arbeidsløs og skriver blogg og hater Norge fordi de ikke vil gi han “rettigheta,” og overser hans utallige anmeldelser mot sin egen far for telefonterror (les: SMS-er). Read the rest of this entry »
Et meme som gjør rundene for tiden, og jeg ble tagget av Houseman.
Konseptet er lett:
Nå hadde jeg problemer med å finne “mappe 6″ i fotomappa, da jeg ikke fant noe fotomappe (skulle det kanskje egentlig vært “Bilder”-mappa?), så jeg gikk inn i iPhoto og henta fram album nr 6, bilde 6. Som er følgende:
Verdensvante vil nok gjenkjenne dette som Oxford Circus i London. Dette bildet tok jeg rett etter at jeg kom opp fra Metroen. Slike bygg og slike reklamer har vi ikke i Tromsø, for å si det slik!
En annen ting vi ikke har i Tromsø er vettig og helhetlig byplanlegging. Stygge blokker og dårlig vedlikehold. De fantastiske historiske byggene og hus som har blitt bygd for hundrevis av år siden men fortsatt ser flotte ut, og som passer naturlig inn selv i det moderne bybildet er noe av det jeg vil huske best fra London.
Nå har jeg ikke fryktelig mange på blogrollen, men jeg vet at både Erik og Kent-Vegard er glade i å ta bilder.
I begynnelsen av denne uka var jeg i Oslo noen dager på såkalt Filmtreff for kinosjefer (og kinomedarbeidere som klarer å snike seg med mot at de betaler flybillett og opphold selv). Det foregår på Filmens hus i Dronningens gate og man får se en del filmer før tiden for å orientere seg. Og bli påspandert diverse greier fra filmbyråene som prøver å smiske for å få mer promotering.
Enkelte av disse filmene var merket på programmet med «Ingen presse tillatt,» noe som jeg vil tro betyr at de ikke vil ha forhåndsanmeldelser ute, men siden ingen leser denne bloggen uansett bør det vel gå greit. Omtalene med rød tittel inneholder SPOILERE.
Slumdog Millionaire
Filmen starter med eks-gategutten Jamal, som har klart seg helt til siste spørsmål på hindi-versjonen av Vil du bli millionær. Han blir torturert av indisk politi, under mistanke for juks. Filmen viser oss Jamals forhistorie i tilbakeblikk, og hvordan tidligere handelser i livet hans relaterer til spørsmålene han får i TV-studioet. Filmen kan sammenlignes med City of God, da den også innehar utrolig flinke barneskuespillere, fantastisk foto, flotte locations, og knallgod klipping. Inneholder også en del kriminelle elementer, men er framfor alt en såkalt livsbejaende film hvor du virkelig føler for figurene og blir i godt humør når den er over. Dette er nok den Danny Boyle-filmen som kommer nærmest Trainspotting i kvalitet.
Det er også litt Bollywood-dansing i rulleteksten for de som liker slik. 8/10
Max Manus
Dere vet hva dette er, og den blir sikkert veldig godt besøkt, men jeg spår lavere tall enn Kautokeino-opprøret. Kommer litt an på markedsføring og aviskritikere, og jeg mistenker det blir rullet mange firere og enkelte treere. Filmen er greit håndverk, men lider av litt karikerte figurer. Joda, det kan godt hende at folk snakket slik på 50-tallet, men det føles litt … Olsenbanden. «Kom igjen gutter, nå vi skal sabbotere!», og unge menn som røker pipe vil alltid se teit ut. Kjærlighetssubplotet mellom Max Manus og Tikken er også ganske flaut på grunn av både svakt manus og dårlig kjemi. Regien føles litt schizofren, kanskje fordi det er to regissører, og i tillegg overtydelig, for eksempel kan man uten problemer gjenkjenne når en actionsekvens skal starte, fordi kameraet virrer rundt ala nyere Hollywood-filmer allerede før det har skjedd noe.
Filmen burde vært mer episk og hadde hatt godt av litt mer heltedyrkelse av figurene. En stor skuffelse. 4/10
The Spirit
Dette er da Frank Millers filmatisering (ja, som regissør og manusforfatter) av Will Eisner sin genierklærte tegneserie. Jeg liker Will Eisners The Spirit. Jeg liker ikke Frank Millers The Spirit, fordi den feiler i forhold til kildematerialet på flere viktige punkter. Nummer 1: Filmen har gritty voiceover ala Sin City. Tegneserien var ganske noir iblant, men aldri spesielt gritty. 2: I tegneserien ble politietterforskeren Denny Colt antatt drept men kom tilbake som The Spirit, mens i denne versjonen ble han faktisk drept på ordentlig, og fikk et serum av The Octopus som ga vekte han til live igjen og ga han regenereringskrefter(!). 3: The Octopus var alltid en mystisk figur, og man fikk aldri se mer av han enn hanskene hans (tenk Dr. Claw i Inspector Gadget). I filmen dukker han opp i løpet av de første fem minuttene og spilles av Samuel L. Motherfucking Jackson. Og ikke nok med det, han er spenna gærn, kloner sine egne henchmen (alle spilles av Edgar fra sesong 3 av 24), og er i forskjellige scener kledd som gangster, samurai, gal vitenskapsmann, nazi, og pimp.
Dialogene i filmen er håpløse, den kommer ikke i nærheten av stilen til Sin City, alle skuespillerne overspiller, “vitsene” får deg til å himle med øynene, og som en adapsjon er den en katastrofe. Unngå som pesten! The Spirit får ett bonuspoeng for damene i filmen. 2/10
Død snø
Bør ikke sammenlignes med Kill Buljo, da denne er på et helt annet nivå. Den ser profesjonell ut, har ordentlige skuespillere, og et budsjett man faktisk kan gjøre ting med. En gjeng med ungdommer drar på hyttetur oppi fjellheimen, og som alle nå bør vite er det nazizombier begravd under snøen.
Både makeup- og resten av splattereffektene står ikke tilbake for en nyere George Romero-film, det er intet mindre enn imponerende hva gutta fra Alta har fått til. Det er plenty med humor og nerdereferanser, og Wirkola, som faktisk er en stor nerd, vet mye mer om hvordan man skal behandle en sjangerfilm enn folkene bak Fritt vilt og Rovdyr. 8/10
The Day the Earth Stood Still
Ikke så mye å si om denne. Første halvdel av filmen er uhyre vellaget og spennende, men den faller dessverre sammen mot slutten pga datagrafikk og melodrama. Filmen hanker dog inn mange poeng fordi den føles veldig autentisk, og alt av reaksjoner menneskene har ovenfor rominnvasjonen, nyhetsrapporter, og andre detaljer gjør at filmen virkelig selger at dette foregår på vår Jord, og ikke bare en Hollywood-versjon av den.
Også på plussiden er at filmen er veldig tro mot kildemateriellet, og det varmer et nerdehjerte. Gort er med, Klaatu Barata Nikto er med, bare velstand. Tror denne blir veldig godt besøkt. 7/10
Zack & Miri Make a Porno
Zack og Miri er to venner som bor i en leilighet sammen og har et platonisk forhold. Men haugen med regninger blir gigantisk, og til slutt er siste mulighet å trekke på gata … eller lage pornofilm. Men kan to venner bare ha sex uten at det ødelegger mange år med vennskap? Eller kanskje det er opptakten til noe mer?
Kevin Smith har funnet ut at folk vil ha pikk- og fjertevitser fra han, så han overkompenserer noe helt jævlig med denne filmen. Det er sexprat fra begynnelse til ende, og det er jo forsåvidt morsomt … Men siden det er en romantisk komedie blir det litt melodramatisk mot slutten (selv om Jason Mewes valser inn naken og får Zack til å gi han en dutch rudder). En søt film, men en veldig skitten søt film, og jeg er usikker på hvem målgruppen er. Blir litt samme problemet som Knocked Up hadde, men som Superbad klarte å unngå. Masse bonuspoeng for masse referanser til Dawn of the Dead (skal ikke så mye til for å bligjøre meg). 7/10
The Wrestler
Denne må dere få med dere, men jeg mistenker den havner i veldig lav distribusjon. Godgutten Mickey Rourke spiller Randy ‘The Ram’ Robinson, en avdanka fribryter som hadde sin storhetstid for tjue år siden. Han driver fortsatt med fribryting fordi det er det eneste han kan, men når han får et hjerteattakk og må vende seg til de to eneste andre personene i livet sitt, dattera han forlot, og en stripper (Marisa Tomei som fortsetter toppløs-streaken fra When the Devil Knows You’re Dead), innser han hvor lite han egentlig har.
Mickey Rourke spiller så jævlig bra, og burde nok allerede gjøre plass til Oscar-statuetten på hylla si. Filmen er regissert av Darren Arnofsky. 9/10
Anywhere but Home
Også kjent som Four Christmases. Vince Vaughn og Reese Witherspoon spiller et par som har bestemt seg for å ikke gifte seg og ikke få barn, og trives godt med det. Grunnen er at de begge har foreldre som er skilte, men når de er nødt til å dra på julebesøk til alle fire husstandene (og havner i forferdelige og pinlige situasjoner), lærer de mer om hverandre, og finner ut at kanskje de burde trappe opp forholdet likevel?
Tja, hva skal man si om den. Den starter ganske bra, med litt slemmere hovedpersoner enn vi er vant med fra slike filmer, og en del snert i manuset. Men Vince Vaughn spiller Vince Vaughn som alltid, og filmen blir skikkelig melodramatisk klisj på slutten. Isj og æsj. Totalt sett 5/10
Nord
Handler om en fyr som bor alene og jobber i et skitrekk, men en dag finner han ut at han skal besøke ekskjæresten og sønnen sin (tilfeldigvis samme dag som hytta hans tar fyr), så han hiver seg på snøskuteren og reiser Nord. På veien vil han møte flere snurrige og interessante mennesker som bor utenfor allfarvei.
Manuset er skrevet av Erlend Loe, og det er veldig godt skrevet, med god dialog og artige situasjoner og figurer. En skikkelig koselig film, rett og slett. 8/10
Revolutionary Road
Leonardo DiCaprio og Kate Winslet tilbake for første gang siden Titanic å giiiiiiiid. Vel, denne filmen kunne liksågodt hett Kate and Leo Shouting Match, for det er det mesteparten av spilletiden går til, krangling mellom dette paret som bor på Revolutionary Road i en forstad på 50-tallet. Kate finner ut at de burde reise til Paris for at Leo skal finne seg selv, men Leo får et veldig bra jobbtilbud i byen de bor i, begge er litt utro mot hverandre, og generelt masse mas.
Både DiCaprio og Winslet griner og roper og man merker de prøver veldig hardt å få Oscar. Hadde ikke Michael Shannon dukket opp innimellom, som en smått psykotisk eks-asylpasient for å gi filmen litt energi, hadde den vært en total lidelse. Det er også verdt å nevne at filmen er regissert av Sam Mendes (Road to Perdition, American Beauty), så alt det tekniske og cinematografiske er upåklagelig. Men hvis dere vil se Kate Winslet i en film som handler om forsteder på 50-tallet, se Little Children. Den er helt fantastisk. Revolutionary Road er bare slitsom. 4/10
Eller Lucifer’s Call som det heter i Europa.
Har du noengang spilt et spill som hater deg? Som føkker deg over med tilfeldige elementer, ikke lar deg gjenoppta egenskaper du trodde du ikke trengte, ødelegger noe du har planlagt på en prosentsjanse, eller kaster bort timesvis med framgang fordi en boss på slutten av en lang labyrint fant ut at han skulle bruke det sterkeste angrepet sitt fire ganger på rad? Det er Nocturne. Read the rest of this entry »
Det følgende er et klipp fra en japansk film som heter Always: Sunset on Third Street 2. Selve filmen er visst et relativt traurig drama satt på 50-tallet, men de første to minuttene er en drømmesekvens som nesten er verdt inngangspengene i seg selv:
Ja, hvis Erik faktisk er så frekk at han tagger meg til tross for at det ikke har vært noe aktivitet her på lenge, så skal han pinadø få svar.
Jeg ikke oppdaget særlig mye ny musikk i det siste, men jeg har vel strengt tatt ikke oppsøkt det heller. I det siste har det faktisk blitt spilt en del ABBA her i huset, takket være den nye Mamma Mia!-filmen (fant også et sært album med navnet «A Metal Tribute to ABBA» på en DVD jeg fikk fra Kent-Vegard). Erik lånte meg også en DVD med en del bra metall. Topp 6 artister de siste tre månedene, hentet fra Last.FM-profilen:
Hun siste der er Yoko Kanno, komponist og musiker best kjent for sitt arbeid på utallige japanske anime, TV-serier, filmer, og spill. Arch Enemy havner høyt rett og slett fordi jeg har hørt på omtrent alle albumene deres på kort tid, og de har en del! Det samme gjelder Lacuna Coil, men de albumene hørte jeg vel bare gjennom en gang hver.
Og så er det vel meningen at jeg skal tagge noen, men så kjip er jeg ikke.
Alternativt, «The Nightmare That is Part-Time Work». Jeg jobber deltid på fraktavdeligen på flyplassen i Tromsø, og har dekt opp for syke- og psykemeldte folk i et år nå. Og nå er det ferieavvikling i tillegg.
Min andre deltidsjobb er på kinoen, som også er underbemannet for tiden. Faktisk så mangler vi kinomaskinister, så jeg har meldt meg frivillig til å bli opplært i dette yrket. Sommerturnusen kom i kveld, og når jeg har ført over det jeg har av flyplassskiftplanen endre jeg opp med hele tre fridager på halvannen måned, i perioden 1. juni tilogmed 13. juli. Det er ikke uventet mange uker av typen flyplassjobb fra mandag til fredag og kinojobb på kvelden i helga.
Og før noen kommer med «det blir jo penger av slikt»-flosklene: Hah. Hadde det enda vært samme jobben, så jeg fikk noe overtid, så kanskje. Men det er det jo ikke.
Listesider er gøy, og jeg fant en fin nå nylig. The Backloggery holder oversikt over spilla du eier, og hvorvidt du har fullført spillet eller ei, og evt om du har fått alt ut av det og/eller «mestret» det. En annen ting jeg liker i forhold til de fleste andre spilldatabaser er at du skriver tittelen manuelt, noe som eliminerer problemet med at du ikke får lagt inn enkelte obskure titler fordi det ikke ligger i databasen.
Akkurat nå er min fullført-prosent på 67 %, det vil si at 33 % av spillene mine ikke er ferdigspilte på et eller annet vis.
Jeg likte tjenesten såpass mye at jeg har lagt inn alle spillene mine, og profilen min er nå linket under Spilliste i sidebar-en her.
All work and no play makes Jack a dull boy all work and no play makes Jack a dull boy all work and no play makes Jack a dull boy all work and no play makes Jack a dull boy all work and no play makes Jack a dull boy all work and no play makes Jack a dull boy all work and no play makes Jack a dull boy all work and no play makes Jack a dull boy all work and no play makes Jack a dull boy all work and no play makes Jack a dull boy all work and no play makes Jack a dull boy all work and no play makes Jack a dull boy all work and no play makes Jack a dull boy all work and no play makes Jack a dull boy Read the rest of this entry »