Rockyblog

Filmåret 2017

lørdag 06. januar 2018, 17:48
 
I 2017 så jeg 260 filmer, som er det høyeste siden 2004. Ekstra mange filmer ble sett i januar/februar da jeg så Oscar-filmer, og på skrekkfilmfestivalen Ramaskrik i Oppdal i oktober.
 
 
Det årlige Halloween-maratonet ga lite utslag på topplistene i år, siden Romero regisserte alle filmene in Living Dead-serien. De to spinoffene vi så var av Lucio Fulci. Jeg måtte slå opp hvem Chris Smith var og wow, Jim Carrey/Andy Kaufman-dokumentaren og American Movie (AVGN sin favorittfilm) er laget av samme fyren! Woody Allen er på lista igjen, og sikkert igjen i år fordi han har masse bra i katalogen sin som jeg sakte har prøvd å ta igjen.
 
 
Så visst en haug av filmer med John Goodman ifjor. Han var med i Valerian, Transformers 5, Atomic Blonde, Kong: Skull Island, Patriot’s Day og jeg aner ikke hva den siste er. Terry Notary spilte aper i alle fire filmene jeg så han i, men var kun synlig i en av dem, The Square. Living Dead-filmene har nye skuespillere i hver film, men makeupeffektgutta Greg Nicotero og Tom Savini har sneket seg inn i flere av dem som zombier.
 
Jeg så filmer fra 26 land, og klarte å se tre filmer fra Afrika i fjor i motsetning til null i forfjor.
 
 
1. Blade Runner 2049 – Så denne to ganger på kino, og etter andre gangen skrudde jeg den opp fra en 9/10 til 10/10. Ingen filmer er perfekte, men det var ca ti sekunder jeg skulle ønske ikke var i denne og synes ikke det er nok til å trekke ned scoren. Stemninga, musikken, det visuelle, at den har respekt for den gamle samtidig som den nekter å respektere de dumme tingene Ridley Scott har sagt i ettertid. Årets opptur og beste film.
2. Baby Driver – Edgar Wright er flinkis igjen med dette kjærlighetsbrevet til alt han synes er kult med film. Jeg er enig med han; film skal mest av alt være underholdende, og ingen filmer hadde så mange kule sekvenser som denne i fjor.
3. Paddington 2 – Paddington 1 er en perle, og denne er enda bedre. Det er en slags Wes Anderson light, en perfekt familiefilm med gode moraler som kan være et springbrett for å få den yngre garde mer interessert i ordentlige filmer istedenfor det Minion-rælet de vanligvis blir utsatt for. Mesterlig regissert, og med et ensemble av Storbritannias beste karakterskuespillere. Putt Emma Thompson i den tredje så er denne trilogien perfekt.
4. The Shape of Water – Fikk se en forhåndsvisning av denne på Ramaskrik. Det er noe så sært som en kjærlighetshistorie mellom ei døvstum dame og et fiskemonster laget på et lavt Hollywood-budsjett på $20 mill. Guillermo sin beste siden Pan’s Labyrinth og veldig mange vil nok putte denne på sin 2018-liste.
5. Your Name – Ser lite anime for tiden, men de få tingene som faktisk lekker ut av Japan og havner i vesten imponerer meg ofte. Your Name er en bodyswap-film med flere crazy twister og årets nydeligste animasjon.
6. Logan – En superheltfilm som transcenderer sjangeren sin er ikke noe som skjer ofte. Det var oppriktig vemodig å ta farvel med Hugh Jackman på slutten av denne filmen.
7. War for the Planet of the Apes – Apeapokalypse Now+The Unforgiven= WftPotA. Avslutningen på denne fascinerende og teknisk imponerende trilogien er også den beste av dem. De må da finne opp en eller annen pris å gi til Andy Serkis snart?
8. Wonder Woman – Ingen forventet noe fra enda en DCEU-film, iallfall ikke jeg, men regissør Patti Jenkins hadde faktisk noe å komme med. Diana Prince er den beste superhelten på film siden Christopher Reeves Superman, fordi hun slåss ikke mot noe. Hun slåss for noe.
9. Brawl in Call Block 99 – Denne snek seg inn helt på slutten av året. Det er den nye filmen fra regissøren av Bone Tomahawk . En grim, kvalmende, men også håpefull film. Ikke for pyser!
10. IT – En skrekkfilm basert på litt søplete materiale som faktisk både får ungdom i publikum til å hyle og er en genuint god film med gode figurer spilt av gode barneskuespillere. Snakk om overraskelse! Og bedre enn Stranger Things sesong 2!
 
Den komplette listen på 72 filmer ligger på Letterboxd.
 
[IMG] 
Beste filmer sett for første gang i 2017:
1. The Best of Youth (2003) – Et italiensk epos på seks timer som følger to brødre gjennom 40 år og bla. foregår i Norge! 
2. Hush (2016) – En Netflix-film av Mike Flanagan, som også regisserte Oculus og den nye Gerald’s Game (også verdt å se!). Solid og realistisk skrekkthriller hvor twisten er at hovedpersonen er døv.
3. Blind Fury (1989) – Den filmen hvor Rutger Hauer spiller en blind sverdsvinger. Fantastisk 80-talls cheese med masse personlighet. Merker jeg har mange filmer med handicappede på lista i år.
 
Årets skuffelse: Kan ikke si jeg ble direkte skuffet over noen filmer i år, men Baywatch burde ha vært mye bedre. Hva kunne ikke f.eks Lord og Miller gjort med denne? Det hadde og vært fint om It Comes at Night ikke dreit seg ut i tredje akt, og om Guardians of the Galaxy vol 2Thor: Ragnarok og Spider-Man: Homecoming ikke hadde vært så safe, men sånn er Marvel nå. Kunne sikkert puttet deler av Star Wars: The Last Jedi inn her og.
 
Tre dårligste:
3. Transformers: The Last Knight – Fortsatt søppel, og selv om denne er mindre søppel enn andre i serien veier de opp for det med å være teknisk udugelige. Fanastisk.
2. Alien: Covenant – Det mest positive med at Disney kjøper Fox er at Ridley sannsynligvis ikke får lage flere Alien-prequels. Manuset klarer å være like grensesprengende ræva som Prometheus, og inneha ikke bare dumme figurer, men også en dum skurk som nå praktisk talt er badguyen for hele Alien-serien, noe som gjør alle de filmene retroaktivt dårligere. God faens jobb, Ridley. Din fjott.
1. Hjemsøkt – lol. Bare lol.

onsdag 03. januar 2018, 11:45

Min liste over fullførte spill 2017 ser slik ut (2017-spill uthevet):

Januar
Titanfall 2
Picross-E 7
Until Dawn: Rush of Blood

Februar
Resident Evil 7

Mars
The Legend of Zelda: Breath of the Wild (Wii U)

April
NieR: Automata
Read the rest of this entry »

Transformers: The Last Knight

lørdag 24. juni 2017, 20:33

Jaja så jeg var og så Transformers: The Last Knight. Denne er som forventet en dårlig film, men ikke like grufull som «artige» anmeldelser skal ha det til. De positive tingene er at denne på en måte har et … vel, vettugt blir feil ord men den har et slags plot man kan følge, med en macguffin og et mål i sikte. Det gjør at du vet hva som må oppnås for at heltene våre skal vinne, og tredje akt blir ikke bare en lang meningsløs rumble i en by. En annen positiv ting er at siste akt denne gang faktisk ikke er en lang meningsløs rumble i en by, men noe mer kreativt.

Figurene i filmen er stadig helt forferdelige. De har vanligvis ca to karaktertrekk og et av de trekka er at de er en pikk. Mark Wahlberg er tilbake og hans karaktertrekk er at han er en far, og oppfører seg som en pikk mot alle. Den kvinnelige hovedpersonen er britisk og dame. De tre «featured» autobottene fra TF4 er tilbake: Hound, han er feit og en pikk. Han irske roboten, han er irsk og en pikk. Han japaner-roboten er fortsatt med, han er bare en stereotyp. Bumblebee er stadig med og har fortsatt ingen personlighet fordi fem filmer inn i serien har de enda ikke gidda gi han en stemme. Av en eller annen grunn er det en introduksjonssekvens for en jentunge som er i filmen uten å tilføre den noe. Hun er der bare fordi unger er en stor del av målgruppa så det burde vel være en der, men tilfører filmen ingenting. I tillegg lurer jeg på om figuren originalt skulle være en gutt, for Wahlberg kaller henne for «bro» hele tida. Hun har en sidekick-robot som virker som en Bay-versjon av en Minion som kun kan si «Ay chihuahua». Men det er to standouts, og det er (såklart) Anthony Hopkins og butler-roboten hans Cogman. Hopkins er som forventet mest i filmen for å levere eksposisjon, men merkelig nok så virker det som Hopkins har det dødsgøy på sett og det skinner igjennom. Denne filmen lar han sikkert gjøre veldig mye rart han ikke gjør til vanlig. Kanskje han liker å få behandle andre folk som dritt, for karaktertrekkene hans er at han er britisk og en pikk. Cogman har bare ett trekk og det er at han er en pikk. Men han er mer underholdende enn de andre i filmen, og minner på mange måter om K2-SO fra Rogue One.

Michael Bay på sett

Men nå ble det litt for positivt så over til selve filmskapingen da. Klippinga er hårreisende dårlig. Jeg måtte slå opp hvem det var og IMDb-sida sier at denne filmen hadde SEKS klippere. Det forklarer egentlig ganske mye, de har sikkert bare fått en generell beskjed om å holde tempoet oppe. Når det ikke er slåssing eller eksplosjoner på lerretet, så er det noen som prater, gjerne om noe åpenbart som foregår akkurat nå i tilfelle det er noen med negativ IQ som ikke skjønner det. Det er ingen stillhet i filmen, det er ingen som får ha et «character moment». Og denne greia hvor filmen bytter format mellom 1.85, 2.00 og 2.35 hele faens tida vil jeg seriøst aldri se igjen. Det er utrolig distraherende at en film som har så mange klipp som en Bay-film har skal bytte format nesten hver gang det byttes kameravinkel. Det gjør og filmen mindre helhetlig. Det er ikke bare formatet som endres av en annen linse, men også detaljene, bakgrunnsdybde, mm. Jeg antok at det var fordi Bay valgte format ettersom hva som får shottet til å se best ut, men det som det faktisk virker som etter å ha sett filmen er at de har skutt masse coverage med kameraer som hadde forskjellige formater, og så har de bare ikke gidda å fikse det under klippeprosessen. Det er nesten en skandale at de har sluppet en film som har så lite innsats bak seg på kino. Disse filmene har alltid vært en fornærmelse mot publikums intelligens, men dette er et direkte angrep på alle som mener at film er et medium man burde ta på alvor.

The Handmaiden (Chan-wook Park, 2016)

mandag 16. januar 2017, 12:32
 
Det gikk ca to dager inn i 2016 før topplista mi fra forrige innlegg måtte endres. The Handmaiden er satt i Japan-okkupert Korea på 1930-tallet og handler om en kvinnelig lommetyv som samarbeider med en svindler for å lure en formue fra en rik arving. Hun skal gå undercover som hennes tjenestepike og få arvingen til å forelske seg i svindleren. Og så oppstår det såklart en del komplikasjoner. Det er best å ikke vite så mye mer, men dette er en utsøkt erotisk psykologisk thriller i tre deler som gjør for sex og bedrag hva Oldboy var for vold og hevn. Det er mye her som jeg ikke trodde man kunne vise på film i Sør-Korea (de har nulltoleranse for porr). Park er en sånn fyr som pusher grenser, og spesielt når det er såpass viktig for filmen er det tøft at det ikke holdes tilbake. Sexscenene er ikke like eksplisitte og lange som Blå er den varmeste fargen, men de er mye mer emosjonelt intense. Sex brukes som klimaks der en annen av filmene hans hadde hatt en voldsutgytelse, og det er så utrolig bra gjennomført. Hele filmen er en estetisk nytelse, herregården mesteparten filmen foregår i er en fusjon av japansk og britisk design, kostymene er flotte, og musikken bidrar til en konstant nesten hypnotiserende atmosfære. 
 
Hadde det vært rettferdighet i verden så hadde The Handmaiden blitt nominert til Oscar for beste film, score, foto, produksjonsdesign, klipp, og kvinnelige hoved- og birolle, uavhengig av at Sør-Korea leverte Jee-woo Kims Age of Shadows som sitt bidrag. Men den har jo ingen Weinsteiner som kjemper for den.
 
Hvis jeg skulle peke på en eneste ting som ikke er fullkomment i denne filmen så er det han som spiller onkelen. Make-upen og måten han ter seg i de siste scenene får han til å virke som en karikatur, men det skader ikke filmen særlig mye. The Handmaiden får en sterk 9/10
 
Arthaus distribuerer filmen i Norge under navnet Kammerpiken, og den får premiere her 7. april. Filmen finnes også i en Extended Cut i Sør-Korea etter at den fikk så mange etterspørsler om det fra fansen.

Filmåret 2016

mandag 02. januar 2017, 17:07
Dette innlegget er laget på basis av statistikk fra Letterboxd.
 
 
Mest sette skuespillere:
 
 
Doug Bradley og Ashley Laurence er på lista pga Hellraiser-maratonet i oktober, og de to ukjente navnene pluss Bill Hader er stemmeleggere som bare helt tilfeldig har vært med i flere av filmene jeg har sett.
 
 
Jeg har jeg sett litt gammel Disney i fjor, som er hvorfor Jack Kinney og Hamilton Luske dukker opp. Jeg så også Rebuild of Evangelion-filmene på nytt siden den tredje kom ut på blu-ray og alle de tre japanerne er kreditert som regissører på dem. Rick Bota har regissert tre Hellraiser-filmer.
 
 
Jeg antar disse betyr film med høyest/lavest score på Letterboxd. Revelations er Hellraiser 9, den verste i serien som ikke engang har Doug Bradley fordi han mente manuset saug. Den mest obskure er Filmjunkiene sin dokumentar om den nesten ukjente norske anarkistiske filmskaperen Bredo Greve. Ble sluppet på DVD i fjor.
 
Around the world-messig klarte jeg å se filmer fra 29 land ifjor, som er 10 flere enn i 2015! Men klarte visst å unngå hele Afrika.
 
 
Topp 10 filmer fra 2016!
 
 
  1. The Nice Guys er en film av den typen som ikke lages lenger. Jeg hater amerikanske komedier, og så ikke en eneste i år unntatt denne og Mascots fordi de bare handler om masse wacky situasjoner med folk som roper høyt og overspiller. Med The Nice Guys har Shane Black laget den nå nesten utdødde typen film hvor komedien kommer fra godt skrevne figurer. Ryan Gosling spesielt er hysterisk artig og jeg hadde lett tatt en hel TV-serie med disse gutta (og jentungen). Dessverre var det ingen som så The Nice Guys på kino, men du finner ikke et menneske som har sett filmen som ikke liker den.
  2. The Witch var årets mest intense filmopplevelse. Jeg hadde hørt masse bra om den og kjøpte den på blu-ray for best mulig lyd- og bildeopplevelse. Den skuffet ikke. Historien om en kristen familie som blir utsatt for en satanisk heks i skogen er legit skummel og mesterlig skutt og regissert. Og dette er en debutfilm!
  3. Jeg blir glad bare jeg tenker på Sing Street. Fra regissøren av Once, som jeg også elsker, handler om en gutt som vil starte et band for å imponere ei mystisk jente. Ærlig skriving, herlig cast, klassiske musikkreferanser, god originalmusikk, og en geniun entusiasme for materialet. 100 % livsbejaenhet garantert!
  4. Arrival er også en film av typen man ikke ser ofte; en bred sci-fi-film som respekterer publikums intelligens.
  5. Hell or High Water er en god historie med et sylskarpt manus og skuespillere i storform. Jeff Bridges sin rolle virker som kulminasjonen av karrieren hans.
  6. The Girl with All the Gifts. Wow, man kan faktisk gjøre noe nytt med zombier i 2016? En spennende Last of Us-type road trip med en god cast, fantastisk produksjonsdesign og et godt manus adaptert av bokas forfatter. Merker dette veldig ofte er et pluss!
  7. Everybody Wants Some!! er såklart en mye mindre ambisiøs film enn Boyhood, men er mer engasjerende selv om ingenting egentlig skjer i denne heller. Det er bare en gjeng med herlige figurer som ikke føles som klisjeer eller arketyper, men ekte mennesker.
  8. Zootopia er den beste Disney-filmen på evigheter. Perfekt casting og et fint budskap i et smart manus. Den ser også utsøkt ut og er full av smarte detaljer fra de som designet verdenen den foregår i.
  9. Fantastic Beasts and Where to Find Them funker der Rogue One feiler. J.K. Rowling har skrevet en helt ny cast med figurer som vi umiddelbart bryr oss om. Den følelsen når Queenie ikke er kjæresten din. :qq:
  10. Captain America: Civil War. Det store klimakset til Marvel Cinematic Universe fase 2 leverte varene, og årets aller beste actionsekvens.
Komplett liste på Letterboxd.
 
 
Årets overraskelse: Star Trek Beyond. Etter de to forrige filmene hadde jeg lave forventninger til denne, men øynet et lite håp med Simon Pegg på manus. Denne gjør det smarte valget og ignorerer all idiotien i de forrige, og at alle filmversjoner av noe må være så jævla episk. Dette er en ganske frittstående story med Star Trek-crewet og ferdig med det. At de allerede sier de skal bringe tilbake faren til Kirk i neste gir meg bange anelser om at de ikke har lært, men det gir vel mening siden ingen gidda se Star Trek Beyond på kino. Derp.
 
Årets beste norske: Kongens nei. Endelig et norsk Oscar-bidrag man ikke trenger skamme seg over! Og endelig en norsk storfilm som føles norsk, og ikke bare er regissører som prøver å etterligne Hollywood.
 
Årets skuffelse: Cafe Society. Dette var dølle greier og hadde ikke engang et plot. Prøv hardere neste gang, Woody! Og ta gjerne et friår, ingen blir sure!
 
Årets wæt: The Mermaid. Dette var den mest innbringende filmen i Kina i år, og dermed en av de mest innbringende filmene i verden. Men den er jo urteit, ikke spesielt morsom, og sannsynligvis Stephen Chow sin aller dårligste film, så hva er greia? Jo, det jeg lærte av en kompis med kinesiske kolleger var at siden det kinesiske folk har piratkopiert Stephen Chow sine filmer i over tyve år så var det en kampanje for å endelig gi han det han fortjener, og alle fansene hans dro på kino for å se denne. Og han har jææævlig mange fans. Synd filmen ikke var bra da!
 
Tre dårligste:
  1. Suicide Squad. For noe møl! Vet ikke hva som er verst, at DC tror dette faktisk holder, eller at det er folk som faktisk forsvarer filmen?
  2. Deepwater Horizon. Ekstrempatriotisk katastrofefilm på en oljerigg full av klisjé typer og lite troverdige texanere (spesielt etter å ha sett Hell or High Water!). Kaster også bort Kurt Russel og Ed Harris.
  3. Batman v Superman: Dawn of Justice. Jeg har virkelig null forventninger til de neste DC-filmene. Så mye bra kildemateriale og så velger de en regissør som ikke respekterer det, og tar geniale avgjørelser som å droppe det som gjør Batman til Batman. Årets Justice League blir heldigvis den siste filmen med Snyder bak roret.

Candy Japan, uke 3

torsdag 31. januar 2013, 21:04

Candy candy candy candy!

[IMG]

Read the rest of this entry »

Candy Japan, uke 1

onsdag 02. januar 2013, 22:38

[IMG]

Ny ladning godt og rart fra jjjjjjjhapannnh. Read the rest of this entry »

Spillegal Secret Santa 2012

onsdag 02. januar 2013, 22:34

Spillegal-forumet har vi hemmelig julenisse, og her er min reveal-video:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=OITid22Foqk[/youtube]

(Glad jeg brukte de 80 kronene på den kamerastanden.) Anbefaler å stikke innom youtube for å se denne, kan fås i 1080p!

Men siden jeg ikke var så lur at jeg huska på sånne ting som fokus da jeg tok opp om natta så har jeg tatt noen ekstrabilder av swaget.

Read the rest of this entry »

Candy Japan, uke 51

onsdag 02. januar 2013, 22:26

Fikk pakke i dag! Beklager rotet.

[IMG]

Hva disse heter har jeg ikke blitt opplyst om. Men en av de mest interessante pakkene på en stund. Read the rest of this entry »

Candy Japan, uke 46

onsdag 02. januar 2013, 22:22

Godtevlog! Denne gangen kommer det lyder fra munnen min.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=2CXE7Li95r8[/youtube]

Sjekka godtemailen etterpå, den karamellgreia heter Chelsea Soft Candy er egentlig sånn butterscotch ala Werthers, men i en mykere form. «Deep flavor sensation you’ll want to share with your dearest friends» ifølge pakken.

Pokemon-greia heter visst bare «Pokemon dipping candy». Ikke så mye å si om den …