En postsending fra Amazon.com!

Slik smilte jeg også!

Her finner man:

Eden: It’s an Endless World! bok 13, Hiroki Endo. Realistisk sci-fi satt i en nær framtid hvor et virus har herjet kloden og endret maktbalansen.

Battle Angel Alita: Last Order bok 15, Yukito Kishiro. Urealistisk sci-fi (men basert på mange vitenskapelige konsepter) satt i fjern framtid, hvor roboter og romvesener slåss med galaksens merkeligste og mektigste kampstiler. Hyperkinetisk og ultravoldelig tegnestil.

Yotsuba&! bok 10, Kiyohiko Azuma. Yotsuba er en fem år gammel jente som har en naiv, energetisk, og glad innstilling til alt hun kommer over, om så det er ildfluer, heiser, eller husker på lekeplassen.

Y: The Last Man bok 3, 4 og 5, Brian K. Vaughan og Pia Guerra. Postapokalyptisk drama hvor en hendelse har tatt livet av alle med Y-kromosom  på planeten, bortsett fra Yorick Brown og apekatten hans Ampersand.

The Walking Dead bok 14, Robert Kirkman og Charlie Adlard. Vi følger Rick og menneskene han møter i en verden som er tatt over av de levende døde. Finnes også som skikkelig, skikkelig dårlig TV-adapsjon.

Ayako, Osamu Tezuka. En mørk familiehistorie fra post-WW2 Japan.

Black Jack, bok 14, 15 og 16, Osamu Tezuka. Frittstående historier om den brilliante kirurgen som er mye snillere enn han gir uttrykk for.

The Book of Human Insects, Osamu Tezuka. En thriller satt på 70-tallet, en historie om hvordan kun de som er villige til å selge sjelen sin til massene og bli noe umenneskelig vil være istand til å oppfylle sine villeste drømmer.

Men aller først må vi tilbake til Predator, fra 1987, hvor en intergalaktisk kriger jakter på Arnold Schwarzenegger og hans gjeng med would-be politikere i jungelen. Grunnen til at predatoren er i jungelen i sentral-Amerika er at de tiltrekkes av steder med konflikt og varme; predators hater nemlig kulde. Keep this in mind. I denne filmen etableres det at predator-rasen kommer innom Jorden en gang hvert 100. år for å jakte på mennesker.

I Predator 2 (1990) ankommer en ung predator byjungelen i LA under en hetebølge. Dette er et avvik fra 100-årsregelen, men grunnen er at denne predatoren er rogue, og han blir hentet av et skip på slutten av filmen.

Alien (1979). Fraktskipet Nostromo med mannskap er på vei fra planeten Thedus med 20 000 000 tonn mineraler til Jorden, når de mottar et nødsignal fra planetoiden LV-426. De undersøker og finner et kræsjet romskip med en nesten åtte meter høy, død livsform inni. Denne rasen blir kalt Space Jockeys, og det teoriseres at de var xenomorphenes første ofre, skapere, eller begge. På skipet finner de også mange egg. Ett av dem åpnes, og en face hugger implanterer førsteoffiser Thomas Kane med et foster som senere sprenger seg ut at brystet og dreper han. I løpet av to dager vokser denne “chest burster”-en seg til et over to meter høyt monster som dreper nesten hele mannskapet før Ellen Ripley får blåst det ut av lufteslusen på rømningsfartøyet Narscissus, etter at Nostromo har blitt satt til å selvdestruere. First Contact med xenomorphene: År 2122. (Kilde: Alien Quadrilogy-DVD-en)

Alien vs Predator (2004). Plutselig får vi vite at aliens har vært på Jorda i mange århundrer, og hvert 100. år blir unge predator-krigere sendt til Bouvetøya ved Antarktis for å slåss mot aliens som en manndomsprøve i et underjordisk azteker-tempel! En gjeng med arkeologer og paleontologer blir oppmerksom på tempelet pga en varmesignatur som er ment til å trekke til seg mennesker som skal impregneres med aliens, for å skape det ultimate byttet for predator-krigerne. Jada, klart de hadde satelitter som kunne plukke opp dette i 1904 og bakover. Ikke bare bommer filmen stygt på 100-årsregelen hvis utgangspunkt er 1987, sender predators til et klimat de aktivt unngår, og putter aliens på Jorda før Alien 1, den speeder også opp tida fra alien-embryo til fullvoksen; ca to timer tar det nå. Filmen slutter med at en av fjellklarterne teamer opp med en predator (akkurat denne delen er grei, en stor del av AvP-tegneseriene handler om nettopp dette) for å ta livet av en alien-dronning. Et predator-skip henter den ene overlevende krigeren, men han dør av skadene, og i filmens siste shot sprenger en predalien seg ut av brystet hans.

Og det er her vi kommer til AvP2: Requiem. I en AvP-film er det jo klart vi er interesserte i hverdagen til et pizzabud som er forelsket i ei jente som er sammen med den største bølla på skolen. Uansett, etter at den tidligere nevnte predalien har drept predatorene på skipet, kræsjer det i skogen utenfor en liten landsby i Colorado (ingen hører dette). Face huggerne og predalien rømmer skipet, og en overlevende preddie klarer å sende ut et nødsignal som plukkes opp av en ensom kriger. Predatoren i denne filmen er faens badass, og han bruker masse av arsenalet fra tegneseriene, som et veggmontert lasernett laget for å forhindre bakholdsangrep, veggmonterte motion detectors/trianguleringsenheter, og en krafthanske som kan knuse betong. Når han ankommer Jorden begynner han å fjerne sporene etter alienene (et spark til den forrige filmen?), og setter av selvdestrueringsenheten til en av de døde predatorene for å kvitte seg med romskipet (ingen hører dette heller). Men selv om han er der for å fjerne bevis for utenomgjordisk eksistens, tar han seg selvsagt tid til å drepe, skinne, og henge noen folk opp i et tre.

Alien-situasjonen i byen tar etterhvert helt av, og byens beboere blir samlet i sentrum … slik at militæret kan fjerne byen fra Jordens overflate med en nuke. Kun et par av våre helter overlever (men ikke predatoren), men de blir skutt ned av militæret og omringet. I filmens siste scene presenteres predatorens plasma caster til en figur ved navn Yutani, noe som antyder at den blir opphavet til puls-riflene fra Alien-filmene.

Så. Selv om det er en ganske ræva film, og utvilsomt det dårligste håndtverket av alle filmene om disse romvesenene, så er den fortsatt bedre enn AvP1, og jeg setter pris på at den prøver å ta serien framover og på en måte knytte den til de gamle filmene, selv om den forrige filmen gjorde sitt beste for å ødelegge timelinen og etablerte fakta. Og det er faktisk en ganske bra B-film … ikke at disse franchisene har fortjent denne statusen, men de vil nok holde seg i B-territorie med mindre James Cameron faktisk kommer tilbake og fullfører Alien 5-ideene sine. 18-årsgrensen kommer til sin rett, med masser av både kynisk og glad vold mot barn, dyr, uskyldige forbipasserende, og gravide kvinner.

Tør vi håpe på at Aliens vs Predator 3 vil foregå i en faktisk sci-fi-setting?

Bladet lover serier, oppgaver, og poster. Men hvilken serie? Såvidt jeg vet er det ingen nye TMNT-tegneserier bortsett fra den nye dystre (og svart-hvite) Tales of the TMNT, og den er absolutt ikke noe for denne målgruppen. Kanskje den følger opp serien som gikk på 90-tallet? Det bladet ble jo kansellert på slutten av en av de aller beste storylinene (TMNT drar til en dystopisk framtid og slåss mot Armaggon). Vel, jeg måtte jo kjøpe bladet, og skuffelsen var stor. Det er animanga!

Med andre ord, den første historien er rett og slett screencaps fra den første episoden av den nye TV-serien, med lydeffekter og snakkebobler lagt oppå. Det samme er gjort senere i bladet, hvor Splinter forteller om skilpaddenes forhistorie. De seks sidene i midten som ikke er en poster (hvor tegneren ikke er kreditert) er dedikert til “hjernetrim”, en profil på Raphael hentet fra ninjaturtles.com, og en konkurranse/reklame for BR-Leker.

28 sider inkludert omslag, trykt på billig papir, kr 39,50. Det eneste kule er at det følger med et oppblåsbart ninjato-sverd for å slå folk med.

Eldre Turtles-fans bør spare penga og fortsette å håpe på at det kommer skikkelige trade paperbacks av de gamle seriene, og unger bør heller kjøpe lekene og se TMNT på Fox Kids.