I 2017 så jeg 260 filmer, som er det høyeste siden 2004. Ekstra mange filmer ble sett i januar/februar da jeg så Oscar-filmer, og på skrekkfilmfestivalen Ramaskrik i Oppdal i oktober.
Det årlige Halloween-maratonet ga lite utslag på topplistene i år, siden Romero regisserte alle filmene in Living Dead-serien. De to spinoffene vi så var av Lucio Fulci. Jeg måtte slå opp hvem Chris Smith var og wow, Jim Carrey/Andy Kaufman-dokumentaren og American Movie (AVGN sin favorittfilm) er laget av samme fyren! Woody Allen er på lista igjen, og sikkert igjen i år fordi han har masse bra i katalogen sin som jeg sakte har prøvd å ta igjen.
Så visst en haug av filmer med John Goodman ifjor. Han var med i Valerian, Transformers 5, Atomic Blonde, Kong: Skull Island, Patriot’s Day og jeg aner ikke hva den siste er. Terry Notary spilte aper i alle fire filmene jeg så han i, men var kun synlig i en av dem, The Square. Living Dead-filmene har nye skuespillere i hver film, men makeupeffektgutta Greg Nicotero og Tom Savini har sneket seg inn i flere av dem som zombier.
Jeg så filmer fra 26 land, og klarte å se tre filmer fra Afrika i fjor i motsetning til null i forfjor.
1. Blade Runner 2049 – Så denne to ganger på kino, og etter andre gangen skrudde jeg den opp fra en 9/10 til 10/10. Ingen filmer er perfekte, men det var ca ti sekunder jeg skulle ønske ikke var i denne og synes ikke det er nok til å trekke ned scoren. Stemninga, musikken, det visuelle, at den har respekt for den gamle samtidig som den nekter å respektere de dumme tingene Ridley Scott har sagt i ettertid. Årets opptur og beste film.
2. Baby Driver – Edgar Wright er flinkis igjen med dette kjærlighetsbrevet til alt han synes er kult med film. Jeg er enig med han; film skal mest av alt være underholdende, og ingen filmer hadde så mange kule sekvenser som denne i fjor.
3. Paddington 2 – Paddington 1 er en perle, og denne er enda bedre. Det er en slags Wes Anderson light, en perfekt familiefilm med gode moraler som kan være et springbrett for å få den yngre garde mer interessert i ordentlige filmer istedenfor det Minion-rælet de vanligvis blir utsatt for. Mesterlig regissert, og med et ensemble av Storbritannias beste karakterskuespillere. Putt Emma Thompson i den tredje så er denne trilogien perfekt.
4. The Shape of Water – Fikk se en forhåndsvisning av denne på Ramaskrik. Det er noe så sært som en kjærlighetshistorie mellom ei døvstum dame og et fiskemonster laget på et lavt Hollywood-budsjett på $20 mill. Guillermo sin beste siden Pan’s Labyrinth og veldig mange vil nok putte denne på sin 2018-liste.
5. Your Name – Ser lite anime for tiden, men de få tingene som faktisk lekker ut av Japan og havner i vesten imponerer meg ofte. Your Name er en bodyswap-film med flere crazy twister og årets nydeligste animasjon.
6. Logan – En superheltfilm som transcenderer sjangeren sin er ikke noe som skjer ofte. Det var oppriktig vemodig å ta farvel med Hugh Jackman på slutten av denne filmen.
7. War for the Planet of the Apes – Apeapokalypse Now+The Unforgiven= WftPotA. Avslutningen på denne fascinerende og teknisk imponerende trilogien er også den beste av dem. De må da finne opp en eller annen pris å gi til Andy Serkis snart?
8. Wonder Woman – Ingen forventet noe fra enda en DCEU-film, iallfall ikke jeg, men regissør Patti Jenkins hadde faktisk noe å komme med. Diana Prince er den beste superhelten på film siden Christopher Reeves Superman, fordi hun slåss ikke mot noe. Hun slåss for noe.
9. Brawl in Call Block 99 – Denne snek seg inn helt på slutten av året. Det er den nye filmen fra regissøren av Bone Tomahawk . En grim, kvalmende, men også håpefull film. Ikke for pyser!
10. IT – En skrekkfilm basert på litt søplete materiale som faktisk både får ungdom i publikum til å hyle og er en genuint god film med gode figurer spilt av gode barneskuespillere. Snakk om overraskelse! Og bedre enn Stranger Things sesong 2!
![[IMG]](https://imgur.com/emtwVxE.jpg)
Beste filmer sett for første gang i 2017:
1. The Best of Youth (2003) – Et italiensk epos på seks timer som følger to brødre gjennom 40 år og bla. foregår i Norge!
2. Hush (2016) – En Netflix-film av Mike Flanagan, som også regisserte Oculus og den nye Gerald’s Game (også verdt å se!). Solid og realistisk skrekkthriller hvor twisten er at hovedpersonen er døv.
3. Blind Fury (1989) – Den filmen hvor Rutger Hauer spiller en blind sverdsvinger. Fantastisk 80-talls cheese med masse personlighet. Merker jeg har mange filmer med handicappede på lista i år.
Årets skuffelse: Kan ikke si jeg ble direkte skuffet over noen filmer i år, men Baywatch burde ha vært mye bedre. Hva kunne ikke f.eks Lord og Miller gjort med denne? Det hadde og vært fint om It Comes at Night ikke dreit seg ut i tredje akt, og om Guardians of the Galaxy vol 2, Thor: Ragnarok og Spider-Man: Homecoming ikke hadde vært så safe, men sånn er Marvel nå. Kunne sikkert puttet deler av Star Wars: The Last Jedi inn her og.
Tre dårligste:
3. Transformers: The Last Knight – Fortsatt søppel, og selv om denne er mindre søppel enn andre i serien veier de opp for det med å være teknisk udugelige. Fanastisk.
2. Alien: Covenant – Det mest positive med at Disney kjøper Fox er at Ridley sannsynligvis ikke får lage flere Alien-prequels. Manuset klarer å være like grensesprengende ræva som Prometheus, og inneha ikke bare dumme figurer, men også en dum skurk som nå praktisk talt er badguyen for hele Alien-serien, noe som gjør alle de filmene retroaktivt dårligere. God faens jobb, Ridley. Din fjott.
1. Hjemsøkt – lol. Bare lol.