Rockyblog

Filmåret 2019

12995

270 er ca like mange som jeg så ifjor (274), men i år hadde jeg i større grad veldig intense perioder med filmtitting, som festivaler og shocktober. I løpet av Ramaskrik-helga så jeg 17 filmer. Mens i hele juli så jeg bare 9 totalt. 107 filmer av de 270 er fra 2019.

12996

Når du har Donnie Wahlberg på din mest sett-liste. Saw-franchisen er sammenhengende så mange av skuespillerne går igjen, dette gjelder Tobin Bell (åtte filmer og han hadde en liten rolle i The Firm som blir ni), Shawnee Smith, Costas Mandylor, Betsy Russell, Donnie Dub, Lyriq Bent, Dina Meyer, Niamh Wilson og Danny Glover (Danny er og i Jumanji TNL, The Dead Don’t Die og The Old Man & the Gun). Samuel L. Jackson med syv dukka opp i tre Marvel-filmer, Glass, Shaft, har en liten rolle i Exorcist III og er en av jedi-stemmene Rey hører i Rise of Skywalker.

Jeg gidder ingen Most Watched Directors-liste for det er mest Saw- og Marvel-regissører.

12997

LB gir deg ikke tall så jeg måtte muse over og telle men jeg mener jeg kom til 35 unike land, med ny Afrika-rekord på 4: Marokko, Sør-Afrika, Namibia og Senegal.

12999

I år har jeg inkludert Oscar-filmer fra 2018, dvs de vi får sent som kommer ut i januar/februar i Pottit Nårge. Jeg har alltid en plan om å oppdatere lista etter Oscar-utdelinga men jeg følger aldri opp. Liker fortsatt ikke å ha filmer som USA gjorde seg ferdig med for ti måneder siden på lista. Men de få 2018-filmene gjorde ikke stort innhogg på topplista. Jeg sleit veldig med å bestemme meg for topp 10-lista og shufflet de rundt ganske mye før jeg var sånn halvfornøyd. Når jeg lager disse lager jeg en lang liste over alle filmene og så flytter jeg dem opp og ned etter magefølelsen. Den komplette lista kan dere finne her, men akkurat i dag ser den slik ut:

  1. The Favourite. Jeeepp… en 2018-film. Alt i denne filmen er top-notch, fra foto til regi og lyssetting, produksjonsdesign, kostymer, hele hovedcasten ble Oscar-nominerte og vi får vår aller første Emma Stone-pupp på film. Bare å gi seg ende over her altså.
  2. Marriage Story. En tung og vond historie om et ekteskap som faller fra hverandre. Den er så god fordi den har lange scener med masse oppbygging hvor alt og ingenting skjer. Det totalt omvendte fra en blockbuster hvor man løper fra scene til scene for å passe på at ingen i publikum hverken kjeder seg eller tenker for mye over hva som skjer. Adam Driver er en av denne generasjonens beste skuespillere.
  3. Booksmart. Hollywood-komedier er omtrent alltid AIDS, så hvordan havnet denne på min topp 3? Kanskje fordi Judd Apatow, Seth Rogen eller Kevin Hart ikke har hatt noe med den å gjøre? Hysterisk morsom og ærlig teen loser-komedie.
  4. Us and Them. Et kinesisk romantisk drama på Netflix. To mennesker som virker skjebnet for hverandre møtes på et tog og vi følger deres møter og forhold gjennom livet. Dette er en nyttårsthemet film så det passer godt at du ser den akkurat nå! Husk snørrpapir og gjør deg klar til en sluttsekvens som vil totalødelegge deg.
  5. Batman vs. Teenage Mutant Ninja Turtles. Kanskje tidenes beste crossover-film. De lener tungt inn i fanservicen og gir deg absolutt alt du ønsker fra en slik crossover og mer til.
  6. Ford v Ferrari. En bånnsolid biopic fra James Mangold, som lett kan seile opp til å bli en favorittregissør hvis han holder opprettholder nivået. Ingen Gravity eller Roma i år som er en sammenhengende intens filmopplevelse, men tredje akt av Ford v Ferrari kommer nært. Ikke akkurat en stretch for Christian Bale å spille et vrangt drittsekkgeni og Damon å spille en sjarmerende highroller da.
  7. Dolemite Is My Name. Eddie Murphy is back, baby! En rasende festlig biopic om hvordan en legendarisk shitty blaxploitation-film ble til. Og ikke bare er Eddie Murphy back beibi men Wesley Snipes har en av årets aller beste og morsomste biroller.
  8. Ad Astra. Årets Hollywood sci-fi-drama er en stemingsfull Apocalypse Now-reise hvor Brad Pitt må stoppe faren sin fra å ødelegge Jorden. Og allerede på den setninga skjønner dere at denne vil ha motsigelser og B-elementer. Mange klarte ikke å deale med at det er sekvenser med rabiesbavianer, månesjørøvere og zero-g knivkamper i sitt introspektive drama men jeg synes genre-mashupene utrolig nok funker. Ingen lager film som James Gray.
  9. Penguin Highway. En guttunge er betatt av sin storbrystede tannlege som kan skape pingviner fra objekter hun kaster på parkeringsplassen i sollys. Og hva har dette å gjøre med den Annihilation-lignende svevende sfæren på andre siden av skogen? Den er ikke akkurat Your Name men er utrolig sjarmerende og kreativ, og animasjonen er fantastisk.
  10. Avengers: Endgame. En reise som startet med en B-superhelt i 2008 ble til tidenes største film og en tilfredsstillende slutt som nøstet opp 22 filmer. Marvel klarte virkelig å naile det ved å ha en klar visjon fra begynnelsen, og det er ufattelig at Disney ikke klarte eller en gang prøvde å kopiere suksessen for de nye Star Wars-filmene. Infinity War var klimakset og Endgame var denouementet (slå det opp) og en hyllest til heltene vi har blitt glad i over ti år. Marvel vil fortsette å lage filmer, men de vil aldri klarte å gjenskape dette fenomenet.

Dere kan se ti boblere i screenshottet over. Håper Come to Daddy får en norsk kinorelease i 2020.

Årets beste norske: N/A. Jeg så hele fire norske langfilmer, og den «beste» var et Tromsø-prosjekt som en kompis har vært med på å lage som heter Tullerusk. De tre andre var Spionen, Amundsen og De dødes tjern.

12998

Beste filmer sett for første gang i 2019:

  1. One Cut of the Dead (2007)En kompis solgte den inn og hjalp til å få den satt opp på TIFF. Vi var en stor gjeng som dro på samme visning og det var en av tidenes filmopplevelser. Jeg vet ikke om noen filmer som går fra «hva i faen er dette» til «å herregud dette er genialt» på samme måte. Som ofte nevnt i sammenheng med denne, ikke sjekk ut noe som helst om filmen før du ser den, og se den med flest mulig venner.
  2. The Legend of 1900 (1998). En amerikansk film som foregår på et cruiseskip lagd av en italiensk regissør som var så uheldig at den kom ut samtidig som en viss annen 1998-film som foregår på et cruiseskip, så den ble totalt overkjørt og endte med å bombe. Men! Sent i fjor ble filmen faktisk relansert i Kina og ble en kommersiell og kritisk suksess 21 år på etterskudd! Ikke verst! Den er utrolig comfy og den europeiske tilnærminga hever filmopplevelsen. Ikke forvent Cameron-action, men en pianoduell mellom Tim Roth og «Jelly Roll» Morton, den selvutnevnte oppfinneren av jazz, er et høydepunkt.
  3. Blindsone (2018). Beste norske filmen jeg så i fjor. En one shot-film regissert av en svenske og som sannsynligvis hadde vært på min topp 10 hvis jeg så den i ’18. Dabber litt av i tredje akt men Pia Tjelta er sensasjonell.

Største skuffelse:

Godzilla: King of the Monsters. 2014-filmen var ganske okei og de klarte iallfall å få personligheta til Godzilla rett, det eneste de trengte var et par til klassiske monstre så burde jo dette være i boks? Not so much! King of the Monsters overkompenserte med å pøse på med memberberries og istedenfor å finne på noe nytt bare gjenbrukte den en drøss med gamle storylines på en gang, mens menneskestoryen var helt uinteressant. At filmen var kaotisk skutt og klippet og nesten alle monsterscenene pågår i mørkt regnvær gjør fadesen komplett.

Tre verste:

  1. De dødes tjern. I serien «remakes som misser helt poenget med kildematerialet» finner vi denne gangen Nini Bull Robsahms De dødes tjern med en av de svakeste kvinnelige hovedrollene jeg har sett på lenge. Alle avgjørelsene de har tatt er feil. Når de har hanket inn en legendarisk filmklipper fra Hollywood og ikke engang han klarer å i nærheten av å redde produksjonen er det virkelig ille.
  2. Velvet Buzzsaw. Hva i faen var dette? Her har du en masse A-talent inkludert regissør Dan Gilroy, Jake Gyllenhaal, John Malkovich, Toni Collette og utrolig produksjonsdesign, men manuset/hele konseptet er så hjelpesløst at jeg skjønner ikke at det kunne ha blitt reddet på noe vis. Dette må jo ha vært en unnskyldning for å hvitvaske penger eller noe
  3. Mary Queen of Scots. En historisk film som er totalt historisk ukorrekt på alt fra kostymer til sosiale normer. Den kaster bort Saoirse Ronan og det er enda verre for Margot Robbie som blir avspist med noen få scener når filmen enkelt kunne vært styrket enormt bare ved å fokusere mer på hennes karakter.

(Jeg skrev i fjor at den tredje filmen i Netflix sin animetrilogi om Godzilla antagelig ville være #1 på bunnlista og jepp, det er den. Men jeg skrev også at jeg preemptivt inkluderte hele trilogien i 2018s bunnotering)

For å runde av, her er fem filmer jeg gleder meg til i 2020:

  1. Dune del 1 av Denis Villeneuve. Leste boka ifjor da jeg hørte nyhetene. Det er en utrolig interessant historie i en stilig og ugjestmild verden, og all castinga så langt har vært spot-on. Herregud som jeg gleder meg. Hvis denne filmen blir dårlig er hele året ødelagt men jeg tror ikke Denis vil skuffe.
  2. Last Night in Soho av Edgar Wright. Skal visst være en britisk 1960s skrekkfilm i stilen. Tenk type traileren «Don’t» som han lagde for Grindhouse.
  3. The Lighthouse av Robert Eggers. Spoiler, jeg har The VVitch på min toppliste over tiårets beste filmer. At UIP har brukt så lang tid på å få denne til Norge har vært en pinelse!
  4. Tenet av Christopher Nolan. Nolan har sagt at han har hatt lyst til å lage Bond-film, men med Brokkoliene som produsenter hadde han ikke fått mye frihet. Tenet er en ambisiøs og «mindbending» spionthriller kanskje i stil med Inception.
  5. Godzilla vs Kong. Grugleder meg. Den er regissert av Adam Wingard som jeg trodde var up and coming etter The Guest og You’re Next, men han har virkelig skuffet gang på gang nå. King of the Monsters tapte penger så med mindre dette blir en smash hit (det blir den ikke), blir dette siste gang vi ser Godzilla på kino på en stund.

Legg igjen en kommentar