Nei, dette er ingen god film. Regien er ganske talentløs, skuespillerne er elendige, actionscenene er filmet med shakycam hvor man ikke får med seg hvem som slår hvem eller hvordan. Og jeg antar filmen er mørk 90 % av tiden for å skjule tabber i produksjonsdesign som glidelåser bakpå monsterkostymene. Manuset er også temmelig idiotisk, men jeg må likevel forsvare denne filmen litt.
På butikken forleden endte jeg som vanlig opp i bladhylla. Et nytt Pondus var ute, men blikket mitt ble trukket mot det nye grønne bladet som det stod «Cowabunga!» på. Et nytt Teenage Mutant Ninja Turtles-blad!
Bladet lover serier, oppgaver, og poster. Men hvilken serie? Såvidt jeg vet er det ingen nye TMNT-tegneserier bortsett fra den nye dystre (og svart-hvite) Tales of the TMNT, og den er absolutt ikke noe for denne målgruppen. Kanskje den følger opp serien som gikk på 90-tallet? Det bladet ble jo kansellert på slutten av en av de aller beste storylinene (TMNT drar til en dystopisk framtid og slåss mot Armaggon). Vel, jeg måtte jo kjøpe bladet, og skuffelsen var stor. Det er animanga!
Med andre ord, den første historien er rett og slett screencaps fra den første episoden av den nye TV-serien, med lydeffekter og snakkebobler lagt oppå. Det samme er gjort senere i bladet, hvor Splinter forteller om skilpaddenes forhistorie. De seks sidene i midten som ikke er en poster (hvor tegneren ikke er kreditert) er dedikert til “hjernetrim”, en profil på Raphael hentet fra ninjaturtles.com, og en konkurranse/reklame for BR-Leker.
28 sider inkludert omslag, trykt på billig papir, kr 39,50. Det eneste kule er at det følger med et oppblåsbart ninjato-sverd for å slå folk med.
Eldre Turtles-fans bør spare penga og fortsette å håpe på at det kommer skikkelige trade paperbacks av de gamle seriene, og unger bør heller kjøpe lekene og se TMNT på Fox Kids.