Gordon klarte å ødelegge maskinen sin (fordi han hadde Windows installert), så han måtte stikke og kjøpe en USB-stikke å putte Ubuntu på. Så jeg fikk meg no frokost (en slags maiskake) og vandret rundt i området rundt hotellet. Fant masse restauranter, hoteller, butikker og massasjesteder i bakgatene. Jeg fant også et ENORMT katedral-lignende bygg som jeg ikke fant noe info på. Skal ta bilde neste gang så jeg kan Google Image Search-e det.

Vi møtte opp og dro til Gyeonbokgung, eller Gyeonbok Palace som det blir oversatt. Men det er stengt tirsdager, noe Wikipedia ikke hadde skrevet i omtalen!

Men National Palace Museum of Korea som er like i nærheten var åpent, og inngang er gratis, så vi vandra inn dit etter en lunsj:

Gord spiser Kimchi fried rice, jeg spiser bimibap, ris med dampede grønnsaker av forskjellig type. Med et glass kiwi-juice, mmm!

Her er Keiser Gojong, han var den første regenten i det nye Korea. Før dette kaltes landet for Joseon i fem hundre år, oppkalt etter keiser Joseon og hans etterkommere. Gojong var den 26. Joseon-keiseren.

Museet har tre etasjer med utstillinger om livet i palassene, historie, masse forskjellige segl, teknologi, mm. De hadde også en scifi-dass for gjester, score!

Utenfor palassområdet finner man Gwanghwamun Plaza, et stort område dedikert til Koreas største helter, nemlig Keiser Sejong den Store og Admiral Yi.

En statue av Admiral Yi.

Og bak statuen av keiser Sejong er det en inngang til et museum dedikert til disse to karene.

Hva gjør Sejong verdig til tittelen «den Store»? Vel, Joseon-keiserdømmet og Kina var i allianse, men Joseon-folket hadde fortsatt sitt eget språk. Men kun eliten hadde mulighet til å lære seg det enormt komplekse kinesiske språket, mens resten av landet var så godt som analfabete. Sejong bestemte at de skulle finne opp et eget, simpelt skriftspråk, basert på Joseon-folkets språk sine lyder, og det var dette som endte opp med å bli hangul. 24 tegn var alt man trengte å lære!

Her er Ole, Norway skrevet på hangul, på rispapir med kalligrafibørste!

Sejong og hans vitenskapsmenn oppfant også verdens første regnmåler, og kom opp med nye designer for armillarsfæren, vannklokken, solur, og delte innovasjonene med folket ved å sette dem rundtomkring i alle byene! For en fyr!

Den andre delen av museet er dedikert Admiral Yi Sun-sin, en av tidenes største badasser. Han hadde et naturlig talent for kriging på havet, og da det nylig samlede Japan prøvde å invadere Korea slo Admiral Yi tilbake 70 krigsskip med 54 i sin første kamp, uten å så mye som en skramme på sine skip! Japanernes hovedtaktikk var å borde fiendenes sine skip, og siden det er få som kan gå i nærkamp med samuraier og overleve, designet Yi skilpaddeskipene. Disse krigsskipene var raske, forsterket med metallplater, og var dekket av et tak med lange pigger som forhindret bording.

Fuck yeahr! Etter å ha knust hundrevis av japanske skip ble Yi strippet fra sin posisjon fordi han nekta å gjennomføre en jævlig tåpelig ordre (som egentlig kom fra en japansk dobbeltagent) om å flytte skipene til et farlig område. En annen fyr tok over som admiral, og dette viste seg selvsagt å være en felle og nesten alle de koreanske skipene ble ødelagt. Skulle hørt på Yi ja. Etter dette enorme tapet ble han gjeninnsatt som admiral, og som den lojale badassen han var klarte han å overvinne over 300 japanske skip mens han selv kun hadde 13 i slaget ved Myeongnyang. Ved å lure japanerne inn i et sund med sterk strøm og dermed nekte dem å omringe han, klarte han å senke 123 skip og drepe 12 000 fiender før de rømte hjem til mamma. I den siste kampen fikk han hentet inn 150 kinesiske og koreanske skip, og fullførte jobben ved å senke over 500 skip mens de prøvde å gjøre retrett tilbake til Japan. Men i løpet av slaget ble han skutt, og hans siste kommando var å få sønnen til å kle seg i hans rustning for at ikke armadaen hans skulle miste moral. Damn!

Admiral Yi, ass. For en fyr.

Det begynte å bli mørkt, så etter å ha kikket på Cheonggyecheon-elva …

Som er et flott moderniseringsprosjekt, dro vi til Seoul Tower for å få overblikk over byen. Det går en taubane opp hit, men man kan også ta buss. Vi tok taubanen, som var på toppen av en laaaang bakke. Sykt slitsomt.

Det er et observasjonstårn som står oppå Namsan-fjellet, og herfra kan man se hele byen. Dvs, ikke egentlig fordi det er alltid mye dis, så den beste tiden å være her er ved solnedgang. Vi misset det dessverre pga mye ventetid, men fikk likevel noen flotte bilder herfra, for eksempel dette:

Så tok jeg bussen til en couchsurfer-gathering på en bar i Itaewon, hvor de hadde kjipe burgere og enda kjipere øl.