I går i min postkasse: GODTERI!
Her er noe som heter Coris Whistle Candy (hæ), og et sånn Maoam-lignende gummigodteri med jordbærsmak. Jeg har ikke fått e-posten som hører til denne ladningen, så jeg vet ikke hva det heter—det er ikke et eneste engelsk tegn på innpakninga.
Likt Maoam på mange måter, men biten er mindre, og er litt hardere å tygge. God og sterk jordbærsmak, hakket mindre kunstig enn Maoamene. Namme nam.
«Whistle Candy». Den lille esken inneholdt den gaffeltrucken. Det er tilfeldig hva som er i den lille esken, en kompis fikk en snurrebass. Men hvorfor heter det «whistle candy»?
FWEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEP!! Fordi hvis du putter den slik i munnen og blåser gjennom den lager den en høyfrekvent plystrelyd! Selve godteriet er veldig porøst. Smaker litt syrlig, men jeg kan ikke sammenligne smaken med noe frukt akkurat. Mest bare sukker.
Vanligvis hadde det vært alt, men i dag fikk jeg enda en pakke! Vet ikke hva som kan ha skjedd, men dette er hva jeg fikk e-post på:
Til venstre, Fuwamoco jordbærgodteri, og til høyre Watapachi.
Eneste jeg vet er at «fuwa» er japansk for noe som er fluffy, og det beskriver dette godteriet ganske bra. Mykt og deilig, med en rund smak av jordbær og fløte. Skikkelig god jordbærsmak!
Watapachi er også fluffy, men på en annen måte. Det ser ut som sukkerspinn, men det er faktisk en variant av det som de i USA kaller Pop Rocks. Sukkerspinnet smelter på tunga, og så fizzler det i munnen. Denne har smak av blåbær. For en ekstra spiss er det også oppi bittesmå kuler av hardt godteri som mest av alt minner om knust klubbe.
Nei, ingen bilder av tunga mi, men her er et bonusbilde som viser hvor konvolutten er postlagt: