Et år hvor storfilmene ble utsatt, Oscar bait-kvalitetsfilmene forlatt på hylla for å lanseres i måneden før Oscar i 2021, og ingen superhelter. Med mindre Sonic teller.

365 filmer er ikke helt korrekt. I tekstfila mi har jeg kommet fram til 339, noe som også inkluderer kortfilmer. Jeg anslår rundt 20-25 er shorts. Letterboxd teller også også TV-serier som har oppføringer, som Queen’s Gambit, The Kettering Incident og Japan Sinks 2020. I ’19 så jeg 270 så det er iallfall en grei økning uansett. Det er én uke her som skiller seg ut og det er den det var Ramaskrik, da så jeg 30 filmer, og det er hovedsaklig kortfilmprogrammene her shortsene kommer fra.

Da rånnaen traff så jeg masse Star Trek, og jeg brukte en episodeguide for å se alt i kringkastingsrekkefølge. Det betydde også å se filmene på tidspunktet de kom ut. Star Trek The Motion Picture tilogmed Generations (jeg skippa 5 og 6 som jeg hadde sett relativt nylig) betyr dermed at jeg så veldig mange Trek-skuespillere. Anthony Molinari har vært i fem 2020-filmer men jeg husker han ikke fra noen av dem. Kouichi Yamadera er en japansk VA (stemmeskuespiller) som blant annet har stemmen til Lupin III. Eneste damene på topplista var Nichelle Nichols (Uhura i Trek) og Ayane Sakura (anime-VA, spiller bl.a i Weathering With You), begge med 4.

Den beste regissøren!! Jeg så noen av RedLetterMedia sine gamle dritfilmer. To av disse var shorts, og jeg kan kun anbefale dokumentaren How Not To Make Movie, den var knall. Masaaki Yuasa skulle egentlig hatt seks oppføringer, men Letterboxd har glemt å kreditere han for Japan Sinks 2020. Så tre Brian de Palma-filmer og alle eide, skal deff sjekke ut mer av hans filmer. Han var ustoppelig på 70- og 80-tallet. Én dame her, Céline Sciamma. Hun er regissøren av Portrett av en kvinne i flammer som jeg originalt hadde satt som #1 på lista under, helt til jeg ble gjort oppmerksom på at den hadde norsk release i 2019. Så også hennes film Girlhood. Den var ålreit.

En ting jeg oppdaget med denne lista etter å ha laget den er at 13 av disse 20 filmene så jeg på kinolerret, til tross for at jeg så de aller, aller fleste filmene hjemme på TV-en. Er film rett og slett bedre på kino? Hadde filmer som Possessor, First Cow, Mank og The Vast of Night kommet høyere hvis jeg hadde sett dem på kino heller enn hjemme? Hvem vet! Her er den komplette lista på 101 filmer på LB.

1. Parasite. Jaja, litt klisje å ha denne på toppen av lista men dette var en spennende/morsom/intelligent thriller om sosiale lag fra en av for tiden verdens beste regissører.
2. The Lighthouse. Stemningsfull crazy psykologisk horror(?) med to rå skuespillerprestasjoner fra Pattinson og Dafoe.
3. Wolfwalkers. Denne skulle jeg gjerne sett på kino men bare Cinemateket viser filmene til Apple TV+ og bare et par ganger, så jeg så den på PS5-en som faktisk hadde denne appen. Fikk tilgang til tjenesten fordi jeg kjøpte en MacBook til bruk på jobb. Wolfwalkers er utrolig visuelt imponerende og det beste studioet har gjort så langt. Slutten er ekstremt intens!
4. Et glass til. Vinterberg og Mads Mikkelsen jobber i lag for første gang siden Jagten, og denne er kanskje bedre?! Mer lystig tema iallfall. Iblant.
5. Soul. Mulan kan du få billig av meg men at vi ikke fikk Soul på kino var et stort tap. Beste Pixar siden … Wall-E?
6. Uncut Gems. Sandler kan når han vil. Dessverre vil han ikke særlig ofte, og blir sur når han ikke blir belønnet for det. Denne filmen er en safdig blanding av morsom og stressende intensitet og mesterlig klippet og lydlagt. Det virker dessverre ikke som Safdie-brødrene har noen spennende prosjekter på gang for tiden.
7. Tenet. Ny Nolan er alltid en event og jeg koste meg godt med denne, selv om den nok vil havne i den nedre halvdelen av filmografien hans. På tide med en produsent som holder han mer i ørene kanskje. Den hadde nok og havnet en del plasser ned hvis jeg som amerikanere hadde sett den uten undertekster.
8. Call of the Wild. Hæ, filmen om datagrafikkbikkja og sure Harrison Ford? Ja! Ble skikkelig oppslukt av denne filmen, og den har masse vakre bilder og Ford gjør sin beste rolle på lenge. Anbefales!
9. Ride Your Wave. Masaaki Yuasa slår til igjen! Skulle nesten tro dette var en Makoto Shinkai-film, fordi den handler om et par som forelsker seg men så skjer det noe mystisk og overnaturlig! I motsetning til Shinkai er animasjonsstilen til Yuasa mye mer leken og flytende, noe som passer godt når historien handler om en brannmann som mister livet men kan kalles tilbake i vannoverflater(!).
10. The Assistant. Denne ble anbefalt av RedLetterMedia-gutta, et uvanlig valg til dem å være. En stille, slags ulmende skrekkfilm som foregår i et filmproduksjonsselskap, hvor monsteret lever i bakgrunnen.

Jeg vil også trekke fram Mr. Jones, en sann historie om en journalist fra en liten walisisk møkkaavis som ender opp med å avsløre holodomor; Palm Springs, en artig vri på Groundhog Day-sjangeren; og Love and Monsters, en monsteractionkomedie med godt kinopotensial som dessverre havnet på Paramount sin streamingtjeneste som tre mennesker abonnerer på.

Beste norske: Kunstneren og tyven. Vakker og overraskende om en utenlandsk kunstner som blir fascinert av en knarker som stjal maleriene hennes. Hvis jeg må velge noe som ikke er en dokumentar blir det barnefilmen Tottori. En liten familieproduksjon med et stort hjerte.

Største skuffelse:
Come True. Elsket denne for mesteparten av spilletida. Det er en horror/sci-fi-thriller som handler om ei jente som har søvnproblemer og kontakter et selskap som forsker på søvn med ny teknologi, og selvsagt har de egne motiver … Den er atmosfærisk med stilig retro produksjonsdesign og du lurer hele tiden på hva som er det neste som kommer til å skje. Har et stilig lydspor, evokative marerittaktige bilder og en spennende hovedperson godt spilt av Julia Sarah Stone. Men så går produksjonen åpenbart tom for tid, ideer og manus for dette er kanskje den mest bedritne cop-out slutten jeg noensinne har vært borti. Hvis du om formodning skulle se denne, når sluttscena med baderomsspeilet kommer, skru av når du hører mobiltelefonen hennes.​​

Tre verste:

1. Jay & Silent Bob Reboot. Jeg gremmes. Tenk at jeg en gang var fan av Kevin Smith. Dette er en bare flau rehash av Jay & Silent Bob Strike Back bare at alle vitsene er elendige og ingenting fungerer. Jeg cringet nesten til døde over hvor rævva denne var. Og siden filmen faktisk ble kickstartet kan jeg også gremmes på vegne over alle som backet den.
2. The Lego Star Wars Holiday Special. Hvis det finnes verre greier på Disney+ så har ikke jeg funnet det. Denne handler om at Rey finner en slags tidsportal som gjør at hun kan reise tilbake til alle kjente scenene fra tidligere filmer og serier for å være innpåsliten også der og humoren er under r/prequelmemes-nivå.
3. Oppsamlingsheat: Nesten alle filmene jeg så på Ramaskrik 2020. Holy shit, filmene de hadde plukket ut til sist festival var råtne. Det startet med Ingen skal sove, som er en slags dansk Midsommar hvis Midsommar hadde 200 kroner i budsjett og kun tilgang på sommerhuset til regissørens foreldre. Triggered var en battle royale med kun usympatiske millennials. Sleepless Beauty var russisk torturporno. Meander var Cube bare at den foregår i en serie rør. Og er dårlig. Jeg ser ikke hvor mye kinoopplevelsen hadde forbedret disse filmene, men ser for meg at hvis det hadde vært fysisk festival hadde de hatt annet utvalg. Mange vil ikke ha festivalfilmene sine på streaming pga piratkopiering.

For å ikke avslutte med negativitet har jeg plassert denne kategorien sist:

Beste filmer sett for første gang i 2020:

1. Portrett av en kvinne i flammer. Åja jeg kan jo putte filmen i denne kategorien. Et nydelig (skutt i 8k) romantisk periodedrama med så mye følelser at det tar pusten fra deg. Jeg hadde kjøpt den på flekken hvis den var tilgjengelig på 4k, men fordi den ikke er laget av et stort studio er den ikke det. Ser iallfall fram til å se den på nytt for å se om den oppnår 10-ern.
2. Pain & Glory. Denne kunne også potensielt vært #1 her. Jeg er allerede fan av Pedro Almodovar og dette er hans beste film, med en avsindig god Antonio Banderas. Når du tror den nøyer seg med å være en knallsolid oppvekst/tilbake til livet-historie trekker den et siste triks opp fra hatten som rekontekstualiserer hele filmen. Et jævla mesterverk.
3. Scener fra et ekteskap. Jukser litt her siden dette er en miniserie men den finnes også som filmversjon. Inneholder noen av de vondeste og mest opprivende scenene fra et relasjonsdrama som har blitt laget noensinne. Mektige prestasjoner fra Liv Ullmann og Erland Josephson og skrevet av mesternes mester, Ingmar Bergman.