Hva har vi i dag? Godteri fra Japan allerede?
Candy Japan, uke 34
I dag fikk jeg første pakke fra CandyJapan, som er en finne som bor i Japan og har en tjeneste hvor han sender japansk godter til folk som abonnerer. Pakken inneholder … Fortsett å lese Candy Japan, uke 34
The King of Fighters movie summary
The film opens with Mai Shiranui (Maggie Q) in the shower. She gets out and has a flashback where she fights Mr. Big in a freezer and wins.
She goes to an event hosted by Chizuru, where she meets up with her close friend Iori Yagami. After some boring talking about the three legendary relics, the Yata Mirror, Kusanagi sword, and the Yasakani necklace, a very young-lookning Rugal (played by Ray Park doing his best Batman impression and randomly falling into a British accent) shows up to threaten Chizuru, cut her with the legendary Kusanagi sword, and fire a submachinegun into the audience. He runs off with the sword to an office where he finds another relic, the Yata mirror. Rugal cuts himself with the sword, grabs the mirror, and teleports away with it. He did not bring the sword as we find out it is a fake.
To learn more about the relics, Mai finds Saisyu Kusanagi in an asylum, but he’s silent. On the way out she meets his son Kyo. She then meets up with Iori again and all three go visit Saisyu. At the mention of the name Yagami, Saisyu wakes up and attacks Iori.
Cut to Chizuru in a hospital bed. Rugal has somehow taken control of the KoF tournament from inside another dimension (uh?) and is challenging everyone!
Quickly cut to some pretty women doing yoga. It’s Vice and Mature, and we get a short sensual scene between them in the locker room. As they wear their bluetooth earpieces they teleport to an arena with Rugal, dressed like Fred Durst. He beats them easily and «bonds» with Mature. Vice calls up several fighters and tells them to accept Rugal’s challenge. Then she gets raped or something, I dunno.
So Saisyu died off-camera and Mai, who we find out from some CIA douche is an undercover agent sent to infiltrate the tournament, goes with Kyo to learn more about the Kusanagis. They go to his home and somehow she almost breaks his arm so she can heal him and set up a Iori/Kyo/Mai love triangle. No mention of Andy Bogard. Kyo tells a story he heard about the Orichi power. Also he says Rugal made his dad insane.
CIA douche shows up and tells our three heroes Rugal is killing tournament fighters. During this scene she calls the CIA douche «Terry». Oh what the hell, Terry Bogard works for the CIA? She also talks about the other dimension, which she explains is where the fights usually take place. So Iori steals her earpiece and teleports away, showing up in a room with mannequins and Rugal wearing … uh, some really gaudy clothes including plaid pants, a pink scarf, and a bowler hat. He sics Vice and Mature on Iori, who almost gets defeated until he unleashes his Orochi power, which starts floating around the room as a big ball of snakes. Then he beats up the girls but teleports back before he kills them, leaving the Orochi power behind.
Later, Iori nags Kyo about not knowing about his family history and his destiny to fight Orochi, and gives him the teleport thingy. Kyo winds up before Rugal and they have a short fight that Kyo loses in two seconds. Rugal just laughs at his uselessness and sends him back. This makes Kyo even more whiny, and we get another scene with Mai whining that they need his help and his sword to defeat Rugal. Turns out Kyo had the sword they were looking for all this time, he just didn’t feel like bringing it out.
So Terry Bogard has now gone around and confiscated all the teleport devices from the different fighters so Rugal won’t kill them (and making sure we don’t need to see any more KoF characters in this movie). This doesn’t mean Rugal can’t teleport out, grab someone, and then teleport away, which he does with Mai right after the plot point has been brought up. It’s probably worth mentioning that whenever someone goes to the other dimension, they are dressed as they do in the game. Except for Mai, who wears a blue lingerie thing. Kyo and Chizuru teleports in as well, and so does Terry, finally wearing his red outfit and looking like he should! Kyo pulls out the sword but is sent to a sub-dimension and has to fight Rugal (dressed like Geese Howard) alone. Well at least until Iori shows up and there’s lots of silly fire special effects.
Meanwhile, Mai and Terry are in their own little sub-dimension and fight Vice and Mature and a lot of bums in back alleys while looking for a door to teleport to the rest of the gang. As they show up Rugal tells about the time when he fought the clans for the Orochi throne. The Orochi (the previously mentioned floating ball of snakes) was summoned and Iori took it into him, flying into a rage and destroying Saisyu’s mind. When the flashback is over Iori is still in the rage from inside the flashback and attacks Kyo. When he goes for Mai, Kyo sees no other way than to slice Iori with the Kusanagi blade, which cures him. Rugal gets pissed and sends everyone to a back alley, then tries to set fire to our heroes with his fire powers that we all remember from the game. Mai defends our heroes by making an electric barrier, as we remember from the game. Chizuru also shows up and annoys Rugal by teleporting around. There’s a big brawl with everyone plus the bums. Somehow Chizuru dies and transfers the mirror’s powers to Mai. With the combined powers of the mirror, sword, and necklace that was mentioned once earlier but Iori has been carrying around, they almost defeat Rugal. But almost isn’t good enough, and Rugal knocks everyone down and destroys the sword. But Kyo gets a flashback and gains the Power of Love (Guts +2/Hearts +3/Smarts +1/Will +1), which lets him regenerate the Kusanagi sword and throw it at Rugal, which breaks his spell over Vice and Mature, all the bums fall over, and Terry can pick up his Fatal Fury cap again.
Then we get the cliché ending at the docks with everyone looking out over the water, Saisyu’s ghost shows up to talk to Kyo that he should trust his new friends (uhh even that Yagami guy you attacked on sight?), roll credits.
Number of times Kyo does a fire-related attack: 0
This is a bad movie with bad acting and a terrible script. Don’t watch it.
Tekken summary
In English for my international friends:
Tekken – In the post-apocalyptic future of 2039, the world has gone to shit, and 8 companies have divided up the world between them. These companies are known as Iron Fist. The mightiest of these are the Tekken Corporation, which operates out of Tekken City. It is a poverty-stricken city ruled by Heihatchi (played by Shang Tsung) and his son Kazuya Mishima (pronounced Mishii-ma), the streets are full of «Jacks»; police with assault rifles and kendo masks.
In this city, Jin Kazama makes money by doing runs for The Resistance, who are some long-haired guys who interrupt radio broadcasts and like to listen to «real music», Linkin Park or something similar, I can’t tell. Anyway, they’re not referenced again after a «jackhammer strike» where Kazuya (a guy who looks like an Italian mobster with a donut beard) personally shoots the resistance guys. This whole sequence is interspersed with Jin having sex with his girlfriend. In the same attack the house of Jin’s mother Jun is blown up by a missile.
Jin goes through his mother’s possessions that were not blown to bits for some reason, and finds an old invite to the Tekken tournament, which she had warned him to never get involved with. So obviously he goes to an open call for fighters, and gets into the tournament by beating Marshall Law, a muscular asian MMA fighter who reportedly «defeated Paul Phoenix in 28 seconds» (because fuck that guy, who wants to see him in a movie).
Blablabla, first round of the tournament, and Eddie Gordo loses against Raven, who is not played by Wesley Snipes. In the second round Jin beats the crap out of Miguel Rojo in a rage, and then cheats on his girlfriend (who is repeatedly shown in the slums cheering for Jin by a large outdoor screen) with MMA fighter Christie Monteiro, played by a skinny white woman. For being a whore, he is attacked by Nina and Anna Williams, dressed as ninjas.
The next day Christie fights Nina Williams, and yes, they actually had the actress wear that crazy purple outfit. Christie wins, and Jin fights Yoshimitsu, who looks pretty good! Jin is given a naginata since it’d be silly if Yoshimitsu was the only one with a weapon.
During the fight Kazuya realizes the ratings for the show increase when it looks like Yoshi will kill Jin, so he has him do so. Heihatchi, who is an honorable man, opposes this, but is taken prisoner by some Jacks. He still manages to distract Yoshimitsu by pulling the alarm, giving Jin opportunity to smash his face in with his new long studded gloves he got from his trainer, ex-Tekken fighter Steve Fox.
The remaining fighters are detained and Kazuya tells them the new rules: To advance to the next round, they have to kill their opponent. Jin decides they should escape so noone gets killed. He promptly steals an assault rifle and starts shooting guards. Jin also finds out Kazuya raped his mother, Steve is killed, the fighters are recaptured, and Kazuya has a Jack execute Heihatchi off-screen. <_<
Next round of the tournament, Bryan Fury (kickboxer B-movie star Gary Daniels) kills Sergei with a spiked chain, and Kazuya has Fury fight Jin, who is able to beat the cyborg by the power of flashbacks. Kazuya immediately attacks him with two axes, and is about to kill him when Christie creates a distraction, reprising the end of the Yoshimitsu fight. Jin then doesn’t kill Kazuya for some reason, and Christie declares Jin the winner of the Tekken tournament. Which is weird because she only got to fight once and that’s not how a tournament works.
The movie then ends with Jin going back to the slums and getting saluted by the Jacks, then a voice-over from Christie explaining Jin’s victory made his name synonymous with hope, but the Tekken story is just beginning.
Still, this was a much better movie than both Legend of Chun-Li and the animated Tekken one.
Godzilla Timeline
Fant denne på den gamle bloggen min via Archive.org, og reposter den her. Bilder kommer etterhvert.
Sagaen om Godzilla består av tre «serier»; Showa, Heisei, og Millennium, hvor Showa og Heisei er egne kontinuiteter. Da Godzilla 1985 ble laget, så de bort fra alle tidligere filmer bortsett fra Godzilla 1954. Navnene Showa og Heisei er oppkalt etter Japans keiser i de respektive periodene. Fortsett å lese Godzilla Timeline
Ser dere om 3 til 5 år, folkens
Enkelte av dere kjenner nok til Erik Ribsskog, som har en blogg han oppdaterer gjennomsnittlig ti ganger daglig. Jeg vil ikke linke til bloggen hans herfra, for det vil få han til å dukke opp her (han har tracking-statistikk som han sjekker religiøst). Bare søk på Ribsskog. Og fra bloggen hans kan dere søke på navnet mitt, Ole-Christian, for å finne innlegget om meg.
På denne bloggen skriver han om hvordan han «ikke får rettighetene sine» fordi politiet ikke svarer når han anmelder Jens Stoltenberg for å være medlem av Illuminati og for å forfølge han fordi bestefaren til Ribsskog søkte på en jobb på Svalbard på 50-tallet. Han skriver også om hvordan søsteren hans er en hore og at babyen hennes ble tatt av Illuminati da hun var 13 år, fordi han kom hjem en dag og det var mye blod i senga hennes. Og verst av alt, han overhørte en gang på jobb at han var forfulgt av «noe mafian,» og dette fikk han til å rømme ut av landet, til London (etter å ha blitt sendt tilbake fra Detroid fordi han ikke hadde visum). Han sitter nå arbeidsløs og skriver blogg og hater Norge fordi de ikke vil gi han «rettigheta,» og overser hans utallige anmeldelser mot sin egen far for telefonterror (les: SMS-er). Fortsett å lese Ser dere om 3 til 5 år, folkens
Foto 666
Et meme som gjør rundene for tiden, og jeg ble tagget av Houseman.
Konseptet er lett:
- Gå inn i fotomappen din på Mac-en (har du ikke Mac, verst for deg).
- Åpne mappe nr. 6
- Finn foto nr. 6
- Post det og skriv noe om bildet
- Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake hit og vis dem at du har tagget dem!
Nå hadde jeg problemer med å finne «mappe 6» i fotomappa, da jeg ikke fant noe fotomappe (skulle det kanskje egentlig vært «Bilder»-mappa?), så jeg gikk inn i iPhoto og henta fram album nr 6, bilde 6. Som er følgende:
Verdensvante vil nok gjenkjenne dette som Oxford Circus i London. Dette bildet tok jeg rett etter at jeg kom opp fra Metroen. Slike bygg og slike reklamer har vi ikke i Tromsø, for å si det slik!
En annen ting vi ikke har i Tromsø er vettig og helhetlig byplanlegging. Stygge blokker og dårlig vedlikehold. De fantastiske historiske byggene og hus som har blitt bygd for hundrevis av år siden men fortsatt ser flotte ut, og som passer naturlig inn selv i det moderne bybildet er noe av det jeg vil huske best fra London.
Nå har jeg ikke fryktelig mange på blogrollen, men jeg vet at både Erik og Kent-Vegard er glade i å ta bilder.
Rapport fra Filmtreff desember ’08
I begynnelsen av denne uka var jeg i Oslo noen dager på såkalt Filmtreff for kinosjefer (og kinomedarbeidere som klarer å snike seg med mot at de betaler flybillett og opphold selv). Det foregår på Filmens hus i Dronningens gate og man får se en del filmer før tiden for å orientere seg. Og bli påspandert diverse greier fra filmbyråene som prøver å smiske for å få mer promotering.
Enkelte av disse filmene var merket på programmet med «Ingen presse tillatt,» noe som jeg vil tro betyr at de ikke vil ha forhåndsanmeldelser ute, men siden ingen leser denne bloggen uansett bør det vel gå greit. Omtalene med rød tittel inneholder SPOILERE.
Slumdog Millionaire
Filmen starter med eks-gategutten Jamal, som har klart seg helt til siste spørsmål på hindi-versjonen av Vil du bli millionær. Han blir torturert av indisk politi, under mistanke for juks. Filmen viser oss Jamals forhistorie i tilbakeblikk, og hvordan tidligere handelser i livet hans relaterer til spørsmålene han får i TV-studioet. Filmen kan sammenlignes med City of God, da den også innehar utrolig flinke barneskuespillere, fantastisk foto, flotte locations, og knallgod klipping. Inneholder også en del kriminelle elementer, men er framfor alt en såkalt livsbejaende film hvor du virkelig føler for figurene og blir i godt humør når den er over. Dette er nok den Danny Boyle-filmen som kommer nærmest Trainspotting i kvalitet.
Det er også litt Bollywood-dansing i rulleteksten for de som liker slik. 8/10
Max Manus
Dere vet hva dette er, og den blir sikkert veldig godt besøkt, men jeg spår lavere tall enn Kautokeino-opprøret. Kommer litt an på markedsføring og aviskritikere, og jeg mistenker det blir rullet mange firere og enkelte treere. Filmen er greit håndverk, men lider av litt karikerte figurer. Joda, det kan godt hende at folk snakket slik på 50-tallet, men det føles litt … Olsenbanden. «Kom igjen gutter, nå vi skal sabbotere!», og unge menn som røker pipe vil alltid se teit ut. Kjærlighetssubplotet mellom Max Manus og Tikken er også ganske flaut på grunn av både svakt manus og dårlig kjemi. Regien føles litt schizofren, kanskje fordi det er to regissører, og i tillegg overtydelig, for eksempel kan man uten problemer gjenkjenne når en actionsekvens skal starte, fordi kameraet virrer rundt ala nyere Hollywood-filmer allerede før det har skjedd noe.
Filmen burde vært mer episk og hadde hatt godt av litt mer heltedyrkelse av figurene. En stor skuffelse. 4/10
The Spirit
Dette er da Frank Millers filmatisering (ja, som regissør og manusforfatter) av Will Eisner sin genierklærte tegneserie. Jeg liker Will Eisners The Spirit. Jeg liker ikke Frank Millers The Spirit, fordi den feiler i forhold til kildematerialet på flere viktige punkter. Nummer 1: Filmen har gritty voiceover ala Sin City. Tegneserien var ganske noir iblant, men aldri spesielt gritty. 2: I tegneserien ble politietterforskeren Denny Colt antatt drept men kom tilbake som The Spirit, mens i denne versjonen ble han faktisk drept på ordentlig, og fikk et serum av The Octopus som ga vekte han til live igjen og ga han regenereringskrefter(!). 3: The Octopus var alltid en mystisk figur, og man fikk aldri se mer av han enn hanskene hans (tenk Dr. Claw i Inspector Gadget). I filmen dukker han opp i løpet av de første fem minuttene og spilles av Samuel L. Motherfucking Jackson. Og ikke nok med det, han er spenna gærn, kloner sine egne henchmen (alle spilles av Edgar fra sesong 3 av 24), og er i forskjellige scener kledd som gangster, samurai, gal vitenskapsmann, nazi, og pimp.
Dialogene i filmen er håpløse, den kommer ikke i nærheten av stilen til Sin City, alle skuespillerne overspiller, «vitsene» får deg til å himle med øynene, og som en adapsjon er den en katastrofe. Unngå som pesten! The Spirit får ett bonuspoeng for damene i filmen. 2/10
Død snø
Bør ikke sammenlignes med Kill Buljo, da denne er på et helt annet nivå. Den ser profesjonell ut, har ordentlige skuespillere, og et budsjett man faktisk kan gjøre ting med. En gjeng med ungdommer drar på hyttetur oppi fjellheimen, og som alle nå bør vite er det nazizombier begravd under snøen.
Både makeup- og resten av splattereffektene står ikke tilbake for en nyere George Romero-film, det er intet mindre enn imponerende hva gutta fra Alta har fått til. Det er plenty med humor og nerdereferanser, og Wirkola, som faktisk er en stor nerd, vet mye mer om hvordan man skal behandle en sjangerfilm enn folkene bak Fritt vilt og Rovdyr. 8/10
The Day the Earth Stood Still
Ikke så mye å si om denne. Første halvdel av filmen er uhyre vellaget og spennende, men den faller dessverre sammen mot slutten pga datagrafikk og melodrama. Filmen hanker dog inn mange poeng fordi den føles veldig autentisk, og alt av reaksjoner menneskene har ovenfor rominnvasjonen, nyhetsrapporter, og andre detaljer gjør at filmen virkelig selger at dette foregår på vår Jord, og ikke bare en Hollywood-versjon av den.
Også på plussiden er at filmen er veldig tro mot kildemateriellet, og det varmer et nerdehjerte. Gort er med, Klaatu Barata Nikto er med, bare velstand. Tror denne blir veldig godt besøkt. 7/10
Zack & Miri Make a Porno
Zack og Miri er to venner som bor i en leilighet sammen og har et platonisk forhold. Men haugen med regninger blir gigantisk, og til slutt er siste mulighet å trekke på gata … eller lage pornofilm. Men kan to venner bare ha sex uten at det ødelegger mange år med vennskap? Eller kanskje det er opptakten til noe mer?
Kevin Smith har funnet ut at folk vil ha pikk- og fjertevitser fra han, så han overkompenserer noe helt jævlig med denne filmen. Det er sexprat fra begynnelse til ende, og det er jo forsåvidt morsomt … Men siden det er en romantisk komedie blir det litt melodramatisk mot slutten (selv om Jason Mewes valser inn naken og får Zack til å gi han en dutch rudder). En søt film, men en veldig skitten søt film, og jeg er usikker på hvem målgruppen er. Blir litt samme problemet som Knocked Up hadde, men som Superbad klarte å unngå. Masse bonuspoeng for masse referanser til Dawn of the Dead (skal ikke så mye til for å bligjøre meg). 7/10
The Wrestler
Denne må dere få med dere, men jeg mistenker den havner i veldig lav distribusjon. Godgutten Mickey Rourke spiller Randy ‘The Ram’ Robinson, en avdanka fribryter som hadde sin storhetstid for tjue år siden. Han driver fortsatt med fribryting fordi det er det eneste han kan, men når han får et hjerteattakk og må vende seg til de to eneste andre personene i livet sitt, dattera han forlot, og en stripper (Marisa Tomei som fortsetter toppløs-streaken fra When the Devil Knows You’re Dead), innser han hvor lite han egentlig har.
Mickey Rourke spiller så jævlig bra, og burde nok allerede gjøre plass til Oscar-statuetten på hylla si. Filmen er regissert av Darren Arnofsky. 9/10
Anywhere but Home
Også kjent som Four Christmases. Vince Vaughn og Reese Witherspoon spiller et par som har bestemt seg for å ikke gifte seg og ikke få barn, og trives godt med det. Grunnen er at de begge har foreldre som er skilte, men når de er nødt til å dra på julebesøk til alle fire husstandene (og havner i forferdelige og pinlige situasjoner), lærer de mer om hverandre, og finner ut at kanskje de burde trappe opp forholdet likevel?
Tja, hva skal man si om den. Den starter ganske bra, med litt slemmere hovedpersoner enn vi er vant med fra slike filmer, og en del snert i manuset. Men Vince Vaughn spiller Vince Vaughn som alltid, og filmen blir skikkelig melodramatisk klisj på slutten. Isj og æsj. Totalt sett 5/10
Nord
Handler om en fyr som bor alene og jobber i et skitrekk, men en dag finner han ut at han skal besøke ekskjæresten og sønnen sin (tilfeldigvis samme dag som hytta hans tar fyr), så han hiver seg på snøskuteren og reiser Nord. På veien vil han møte flere snurrige og interessante mennesker som bor utenfor allfarvei.
Manuset er skrevet av Erlend Loe, og det er veldig godt skrevet, med god dialog og artige situasjoner og figurer. En skikkelig koselig film, rett og slett. 8/10
Revolutionary Road
Leonardo DiCaprio og Kate Winslet tilbake for første gang siden Titanic å giiiiiiiid. Vel, denne filmen kunne liksågodt hett Kate and Leo Shouting Match, for det er det mesteparten av spilletiden går til, krangling mellom dette paret som bor på Revolutionary Road i en forstad på 50-tallet. Kate finner ut at de burde reise til Paris for at Leo skal finne seg selv, men Leo får et veldig bra jobbtilbud i byen de bor i, begge er litt utro mot hverandre, og generelt masse mas.
Både DiCaprio og Winslet griner og roper og man merker de prøver veldig hardt å få Oscar. Hadde ikke Michael Shannon dukket opp innimellom, som en smått psykotisk eks-asylpasient for å gi filmen litt energi, hadde den vært en total lidelse. Det er også verdt å nevne at filmen er regissert av Sam Mendes (Road to Perdition, American Beauty), så alt det tekniske og cinematografiske er upåklagelig. Men hvis dere vil se Kate Winslet i en film som handler om forsteder på 50-tallet, se Little Children. Den er helt fantastisk. Revolutionary Road er bare slitsom. 4/10
Shin Megami Tensei: Nocturne
Eller Lucifer’s Call som det heter i Europa.
Har du noengang spilt et spill som hater deg? Som føkker deg over med tilfeldige elementer, ikke lar deg gjenoppta egenskaper du trodde du ikke trengte, ødelegger noe du har planlagt på en prosentsjanse, eller kaster bort timesvis med framgang fordi en boss på slutten av en lang labyrint fant ut at han skulle bruke det sterkeste angrepet sitt fire ganger på rad? Det er Nocturne. Fortsett å lese Shin Megami Tensei: Nocturne
Beste cameo noensinne
Det følgende er et klipp fra en japansk film som heter Always: Sunset on Third Street 2. Selve filmen er visst et relativt traurig drama satt på 50-tallet, men de første to minuttene er en drømmesekvens som nesten er verdt inngangspengene i seg selv:
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=SEEXydQc9KE[/youtube]